– Alkohol, fester, kjæresteri og sex er en viktig del av ungdomstiden for mange norske ungdommer. Dette er ting innvandrerungdom helst skal holde seg unna, og derfor faller de lett utenfor, sier Jon-Håkon Schultz (38).

Han har forsket på innvandrerungdoms bruk av narkotika og alkohol i sin doktorgradsavhandling ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo.

Schultz har intervjuet 41 ungdommer – de fleste mellom 17 og 20 år – som er annengenerasjons innvandrere i Oslo. Ti av ungdommene har han fulgt svært tett i opptil tre år.

Han har intervjuet ungdommer som ikke drikker, ungdommer som drikker litt og ungdommer som har et rusproblem.

Utenfor

Ett av de mest fremtredende funnene er at norsk ungdoms drikkekultur ser ut til å virke hemmende på integreringen, ved at alkohol og drikkepress ekskluderer innvandrerungdom fra å delta i sosiale sammenhenger.

– En av jentene som jeg intervjuet fortalte at fredag og mandag var de vanskeligste dagene i uka. Fredager gikk uavkortet med til å planlegge hvilke fester man skulle gå på, mens mandag gikk med til å oppsummere helgens hendelser, sier Schultz.

Han synes det er bekymringsfullt at innvandrere som var godt integrert på barneskolen faller utenfor på ungdomsskolen og videregående skole.

– Integreringen går helt greit fram til de norske ungdommene begynner å drikke. Det er da problemene oppstår. Innvandrerne som ikke drikker forstår seg ikke på nordmenns drikkemønster. De skjønner i hvert fall ikke at de kan drikke i full offentlighet. For dem er alkohol forbundet med skam, sier forskeren.

Balansegang

Schultz sier det er en oppfatning blant innvandrerungdom at man må drikke alkohol for å bli ordentlig norsk.

– Noen klarer å balansere forbruket. De drikker nok til å bli integrert, men så lite at de kan gå til fredagsbønnen i moskeen med god samvittighet. Det er særlig innvandrergutter som klarer denne vanskelig balansegangen. Flere har fortalt at de kan være ute på byen en hel kveld uten å drikke mer enn et par halvlitere, sier Schultz.

Mange føler de at dras mellom religionen og vennene som drikker.

– Under arbeidet fikk jeg e-post fra en ung gutt som takket meg for at jeg forsket på innvandrere og alkohol. Han fortalte at han ofte hadde grått seg i søvn fordi han hadde dårlig samvittighet hver gang han drakk, sier Schultz.

Kort vei

I løpet av den tiden studien har pågått, har flere innvandrerungdom beveget seg fra gruppen som drakk litt til gruppen som har et rusproblem. Veien fra eksperimentering til virkelige problemer virker kortere for innvandrerungdom enn for norske ungdommer.

– Kanskje det mest overraskende ved studien var å se hvor raskt innvandrerungdom ble rusmisbrukere når de først begynte å ruse seg. Norsk ungdom kan eksperimentere med narkotika en periode og senere slutte. For innvandrerungdom ser det ut til å være vanskelig å komme tilbake på rett kjøl når man først har begynt å eksperimentere, sier Schultz.