Det er en av hovedkonklusjonene i en ny utredning som legges frem på en internasjonal konferanse om havforsuring i Bergen mandag. Rapporten er resultat av et treårig forskningsarbeid.

Her er noen av hovedfunnene som ble presentert av seniorforsker Richard Bellerby under åpningen av konferansen mandag formiddag:

  • De arktiske farvannene gjennomgår en hurtig og omfattende forsuring. Hovedårsaken er havets opptak av karbondioksid (CO2) som slippes ut i atmosfæren fra menneskeskapte aktiviteter.
  • Forsuringen vil etter all sannsynlighet få store konsekvenser for de marine økosystemene i Arktis. Noen arter kan bli utryddet, mens andre kan blomstre i et surere havmiljø.
  • Surere hav kan føre til endringer i fiskeriene og levekårene for folk som lever i Arktis. — Vi gjennomfører et veldig stort eksperiment med havene, sier Richard Bellerby, som er seniorforsker ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA) og Bjerknessenteret i Bergen.

Havets evne til å ta opp klimagassen CO2 fra atmosfæren er dramatisk redusert, er budskapet fra forskerne.

Den CO2-en som allerede er i atmosfæren vil, sammen med CO2 som vi slipper ut de kommende tiårene, bidra til at havforsuring blir et globalt problem, fastslår den internasjonale forskergruppen.

Gruppen er nedsatt av Arktisk Råd for å studere forsuringen i de nordligste havområdene.

Særlig sårbart

Statssekretær Ellen Øseth (SV) i Miljøverndepartementet mener situasjonen er dramatisk.

— Havforsuringen skjer raskt og er en stor trussel mot det biologiske mangfoldet. Havene i Arktis er spesielt sårbare på grunn av det kalde vannets evne til å aboserbere CO2, sa Øseth under åpningen av konferansen.

Havforsuringen kommer som resultat av at havene tar opp store mengder CO2 fra menneskelig aktivitet.

"A new kid on the block"

Den gjennomsnittlige surhet i overflatevannet har økt med omkring 30 prosent på verdensbasis siden den industrielle revolusjonen, og havet i Arktis er altså spesielt sårbart. CO2 tas raskere opp i kaldt vann, og den økende tilførselen av ferskvann som tilføres havet i Arktis fra elver og issmelting, reduserer den kapasiteten havet i regionen har til å nøytralisere forsuringen, fremgår det av utredningen fra forskerne.

Utenriksministrene i landene som medlemmer i Arktisk Råd får presentert rapporten på et møte i Kiruna 15. mai.

— Mange endringer kan skje i de arktiske marine økosystemene og i geokjemiske systemer. Tradisjonelt har endringene dreid seg om oppvarming, ferskere vann og endringer i næringstilførselen. Nå har vi imidlertid det vi kan kalle A new kid on the block, nemlig havforsuring, sier seniorforsker Richard Bellerby i en pressemelding.

- Gjør klimaet en tjeneste

Ifølge Bellerby har havet gjort klimaet en stor tjeneste de siste 200 årene ved å ha evne til å ta opp store mengder CO2. Havet har tatt opp 50 prosent av den CO2-en vi har sluppet ut, og tar ennå opp om lag 25 prosent av det vi slipper ut, sier Bellerby.

— Noe helt unikt er i ferd med å skje. Dette er første gang at vi mennesker faktisk endrer hele planeten, vi forsurer hele havet. Og den mest optimistiske spådommen er at innen noen få tiår, innen enden av dette århundret, vil havet være dobbelt så surt. Vi vet også at dette kan skje enda raskere i Arktis. Så tusenkronerspørsmålet blir da hvilke konsekvenser havforsuringen vil få for de arktiske artene, økosystemene og de oppgavene de har, sier forsker Sam Dupont ved Universitetet i Gøteborg til Ciceros nettsider .

Havforsuringene er særlig utbredt i de sentrale delene av havet i Arktis, konkluderer forskerne.

Utryddelse av arter

Ettersom de marine næringskjedene i Arktis er relativt enkle, blir økosystemene sårbare når når ytre faktorer påvirker nøkkelarter.

Marine økosystemer i Arktis vil svært sannsynlig oppleve vesentlige endringer på grunn av havforsuring. Det er foreløpig bare gjort begrenset forskning på feltet, men sammenholdt med funn i studier fra andre områder er det grunn til bekymring for at organismer - fra plankton til fisk - kan bli påvirket av havforsuringen på ulike måter.

— Ett eksempel på mulig utryddelse av arter er slangestjerne. Hvis du utsetter eggene til denne arten for den forsuringen som vi kan forvente innen få tiår, dør de alle sammen innen få dager. Og hvis vi ikke bryr oss om akkurat denne arten, er det slik at hvis den forsvinner, så påvirker dette andre arter, de artene som lever av slangestjernen, sier Sam Dupont. Han tror lignende effekter kan inntreffe i Arktis.

Kan ramme urfolk

Havforsuringen i Arktis kan også komme til å få konsekvenser for det kommersielle fisket i nordområdene, og den kan påvirke marine ressurser som er viktige for urfolk i Arktis.

— Endringer i havet vil påvirke livet i Arktis på mange måter, først og fremst gjennom økonomien. Når det er mindre fisk, vil de som lever av fiske bli påvirket, det samme gjelder industrien som igjen er avhengig av fisket, sier professor Rashid Sumaila ved Fisheries Economics Research Unit ved University of Columbia.

I et intervju med nettsidene til Cicero, forventer Sumaila konsekvenser for folk i Arktis.

— Vi vil også merke en påvirkning på turisme og friluftslivet. Folk kommer fra hele verden for å se dyrelivet i havet i Arktis. Disse vil bli påvirket av endringene. Dersom det ikke er noen dyr å se på, kommer ingen. Dette vil ha betydning for livet til folk i Arktis, sier Rashid Sumaila.