Det mener påtaleleder Gunnar Fløystad ved Hordaland politidistrikt.

BT skrev i går at kriminelle i Norge trolig har mange milliarder kroner i omsetning på sine lyssky aktiviteter.

Les også: Skurkene fratas bare småpenger

Bare en brøkdel av dette tar Staten tilbake i form av inndragning av utbytte fra kriminelle handlinger.

— Tar litt lett på det

En av flere årsaker er at norsk politi tradisjonelt i stor grad har brukt ressursene på å få kriminelle fengslet, men lite ressurser på å få tak i verdiene deres.

Men også domstolene får kritikk.

— I enkelte saker kan dommerne være noe naive i forhold til de forklaringer tiltalte gir om hvordan de har fått verdiene, sier Fløystad.

— Jeg kan ikke huske noen konkrete røverhistorier, men vi erfarer at retten ofte tar litt lett på dette og for lett kjøper forklaringen til tiltalte. Så sier dommerne at «Det kan ikke utelukkes at ...» og reduserer inndragningen. Inntrykket blir rett og slett at inndragningskravet blir litt for lemfeldig behandlet, sier han.

Men Fløystad åpner for at også aktor kan ha noe av skylden.

— Det kan være at aktor ikke har nok fokus på det under rettssaken, sier han.

Fra annet hold har BT fått opplyst at vanlige udokumenterte forklaringer på store verdier kan være mange gevinster i tipping eller trav, lån fra bekjente for eksempel i utlandet samt arv eller gaver fra slekt eller venner i fjerntliggende land.

- Må anke oftere

Lagdommer Anne-Mette Dyrnes, som skrev boken «Inndragning - hva må gjøres?» i 2004, kommenterer Fløystads frustrasjon slik:

— Jeg ser ikke bort fra at de har grunn til det. De lavere domstolene har en noe ulik praksis for å vurdere krav og inndragning, sier hun.

Hun mener domstolene har vært i samme situasjon som politiet.

— Det er ikke tradisjon for å tenke på inndragning. En del dommere er heller ikke klar over at de er pålagt å vurdere det, sier hun.

Domstolene har et selvstendig ansvar for å sikre at inndragning skjer i den enkelte sak, ifølge Dyrnes.

— Inndragning er obligatorisk. Dersom påtalemyndigheten ikke tenker på å kreve det selv, så er domstolene pålagt å vurdere det.

Samtidig sender hun en klar utfordring tilbake til Fløystad: Dersom påtalemyndigheten ikke er fornøyd med dom i en sak, så bør de anke den.

— Gjerne helt til Høyesterett. Hvis de ikke gjør det, så har de ikke grunn til å klage. Det er ved å anke at man etablerer rettspraksis, sier hun.

- Kilde til feilvurderinger

Konstituert førstelagmann Martin Tenold ved Gulating lagmannsrett avviser ikke at dommere kan gjøre feilvurderinger.

— Inndragning er i likhet med skyldspørsmålet basert på bevisvurdering i den enkelte sak. Dette er ingen vitenskap, og beregninger av hva som skal inndras baserer seg delvis på skjønn. Det kan være en kilde til feilvurderinger, sier han.

Men Tenold har ingen tro på at dommere tar lett på vurdering av inndragning.

— Jeg tror nok dommere er helt innforstått med at det å ramme økonomien ved å inndra straffbar vinning er like viktig som å gi fengselsstraff, sier han.

- Politiet kjenner tiltalte

Samtidig åpner Tenold for at politiets oppfatninger kan være påvirket av at de kjenner både saken og den tiltalte bedre enn domstolen og derfor kan ha mindre tillit til ham.

— De kan ha informasjon om saken og tiltalte som de ikke kan legge frem i retten. Men dette kan ikke domstolen bruke i sine vurderinger. Det er kun det som kommer frem i retten domstolen kan bygge på.

— I hvilken grad er inndragning tema for faglig diskusjon i Gulating?

— Vi har jevnlige møter der vi diskuterer strafferett eller prosessuelle tema. Men inndragning har ikke vært diskutert spesielt.

Hva synes du om saken? Si din mening her.

LAR SEG LURE: Påtaleleder ved Hordaland politidistrikt, Gunnar Fløystad, er ikke alltid fornøyd med domstolene. - Inntrykket er rett og slett at inndragningskravet blir litt for lemfeldig behandlet noen ganger, sier han. Han tror noen dommere lar seg lure av forklaringer fra tiltalte. ARKIVFOTO: PAUL SIGVE AMUNDSEN