— Det er helt feil. Vi er lojale mot systemet, sier førstelagmann Rune Fjeld i Gulating lagmannsrett.

I et debattinnlegg i dagens BT skriver Aarlie at tilsidesettelsen av juryens frikjennelse av Nokas-tiltalte Thomas Thendrup kan være et signal fra domstolene. Hun antyder at dette er dommernes måte å vise at de vil ta på seg den politisk betente jobben med å fjerne juryordningen.

Dommere er imot

— Det er en kjensgjerning at lagdommere flest ønsker en annen ordning enn den vi har i dag. Jeg personlig kunne tenke med en meddomsrett med tre lagdommere og seks legdommere. Men vi er lojale mot systemet, sier Fjeld.

Han synes Aarlis påstand virker lettbeint og ubegrunnet.

— I 2005 og 2006 hadde Gulating til sammen tre tilsidesettelser blant flere hundre saker. I den ene saken ble tiltalte dømt. Borgarting, som er den største lagretten, hadde seks, og Agder to. Vi snakker om mikroskopiske tall, og de har vært jevne i mange år, påpeker Fjeld.

Bør begrunnes

Fjeld fremhever mangelen på begrunnelse fra juryen i en kjennelse som det svakeste momentet ved juryordningen.

— I den minste lille byggestrid får man uendelige begrunnelser for hvorfor en person ikke får lov til å sette opp et lite skur. Men når man dømmer eller frikjenner en som er tiltalt for drap skal det kunne skje uten et ord. Det er ikke logisk, sier Fjeld.

Det er først og fremst avgjørelser i saker som gjelder seksualforbrytelser som tilsidesettes.

— Kan det være en løsning at juryen faktisk skriver en begrunnelse?

— Det kan det jo, men jeg er redd vi ville fått mange saker som ville blitt overprøvd av Høyesterett og Gjenopptakelseskommisjonen. Kjennelsene ville lett kunne bli satt til side på grunn av unøyaktigheter og unyanserte begrunnelser, tror Fjeld.

Han understreker at han synes det er svært fruktbart å jobbe med legfolk.

— De vurderer sakene veldig fornuftig, og kommer inn med friske øyne. Men noen av dem har også holdninger som gjør en skyggeredd. Slike holdninger hadde ikke fått komme til uttrykk i en skriftlig begrunnelse, sier Fjeld.