Katja Jansen Fredriksen arbeider med ein doktorgrad på Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Temaet er kva som hender når sharianormer møter norsk familierett. Ho har gått gjennom dommar frå norske domstolar der minst ein av partane er muslim.

– Eg ser at ein del av argumentasjonen som blir brukt av partane ofte byggjer på islamsk rett, seier Fredriksen.

Det kan for eksempel gjelde ekteskapsavtaler inngått i muslimske land, der ein av partane meiner avtalen må leggjast til grunn av norsk rett.

– Det kan til dømes vere strid om kven som har rett til å krevje skilsmisse, seier Fredriksen.

Endar på krisesenter

Forskaren har ikkje funne spor av det Frp-leiar Siv Jensen kallar «snik-islamisering» i domstolane. Ho har gått gjennom meir enn 120 dommar så langt.

– Som regel blir ikkje referansane til sharialovene oppfatta av dommarar og advokatar i det heile, seier Fredriksen. Ho meiner dette er eit problem; ikkje fordi dommarane skal la seg styre av sharia, men fordi dei ikkje forstår kva som er grunnlaget for konfliktane dei skal dømme i.

– I enkelte saker gjer dette at dommen ikkje løyser noko som helst, og at konflikten berre blir forverra. Ein del av sakene endar på krisesenter, seier Fredriksen.

– Går glipp av løysingar

Ei klassisk eksempel er skilsmisser. I eit land som Pakistan har kvinner ikkje krav på skilsmisse utan mannens samtykke.

– Dersom ei norsk skilsmisse ikkje blir anerkjent i Pakistan, vil kvinna framleis gjelde som gift der. Konsekvensane for henne vil vere store, seier forskaren.

Samtidig opnar pakistansk rett for at dommaren kan avseie ein skilsmissedom på mannens vegner. Då vil skilsmissa bli rekna som gyldig – også om ho er avsagt i ein norsk domstol.

– Dette er ikkje norske dommarar klar over, seier Fredriksen.

Ho meiner enkle kontrollspørsmål kan klargjere om ei skilsmisse ved norsk dom kan bli anerkjent også i heimlandet til partane. Når det ikkje blir gjort, går norske dommarar glipp av løysingar som kunne vore gode for alle partar, trur forskaren.

– Vil ikkje ei slik tilpassing undergrave norsk lov, som seier at alle kan krevje skilsmisse?

– Norsk lov må gjelde. Men elles i rettsvesenet blir det lagt stor vekt på mekling. Eg trur det kunne vore brukt meir også i slike saker. Men då må det liggje kulturforståing og kunnskap bak, seier Fredriksen.

– Bør inn på juss-studiet

I dag skjer meklinga gjerne i moskeane.

– Dette er problematisk, blant anna fordi imamane sjølve ofte ikkje har skikkeleg kunnskap om islamsk lov, seier Fredriksen. Ho fryktar at eit parallelt rettssystem får utvikle seg.

I mange saker vil avstanden mellom sharialovene og norsk lov vere så stor at det ikkje vil vere mogleg å finne felles grunn.

– På ein del område vil islamsk rett kome i konflikt både med norsk og europeisk rett, seier Fredriksen.

Ho meiner sharia-argument uansett vil dukke opp stadig oftare i norske rettssalar og meiner difor at kunnskap om sharia bør bli ein del av pensum på jusstudiet.

– Kan ha mye for seg

Lederen for Dommerforeningen tror norske dommere kunne hatt god nytte av mer kunnskap om sharia.

– Generelt er det en stor fordel for en dommer å ha bred samfunns— og kulturforståelse. Det bør også omfatte flerkulturelle problemstillinger. Det er nok lite kunnskap blant norske dommere om sharia i dag, sier lagdommer Nils Asbjørn Engstad, leder for Den norske Dommerforening.

Han tror doktorgradsstipendiat Fredriksen «kan ha mye for seg» når hun sier at konflikter lettere kunne vært løst med mer kunnskap.

– Ikke ved at vi skal ta i bruk sharialover, med ved at vi forstår bakgrunnen for konfliktene bedre, sier Engstad.

– Megling er viktig

Han tror forskeren har rett i at slike problemstillinger vil dukke opp oftere i norske rettssaler i årene som kommer.

– Og det stemmer også at megling er et viktig element i familieretten, sier Engstad.

Også Domstoladministrasjonens direktør er positiv.

– Norske domstoler dømmer uansett etter norsk lovgivning. Nå er det jo sånn at sharia er et lovsystem, men det inngår også i kulturen til mange muslimer. Og i en meglingssituasjon er kulturforståelse viktig, kanskje særlig i saker som berører barn og familieforhold, sier direktør Tor Langbach i Domstoladministrasjonen.

Gjort lite hittil

Han mener opplæring i forståelse av fremmede kulturer kan være en aktuell problemstilling for norske dommere.

– Så langt er det gjort lite på dette feltet. Det har med ressurssituasjonen å gjøre. Men på sikt er dette et interessant tema, sier Langbach.

Han deler ikke Katja Jansen Fredriksens bekymring for at det kan utvikle seg et parallelt rettssystem styrt av imamer.

– Støtte fra sitt eget etniske miljø i familiekonflikter er vanlig i mange innvandrergrupper, uten at jeg tror det vil utvikle seg til noe eget system på siden av domstolene, sier Langbach.

Han ser tvert imot på bistand fra partenes eget miljø som en positiv innvirkning i familiekonflikter.

– Unntaket er hvis det blir et hinder for integrering og et hinder for at partene får tilgang til de rettigheter som ligger i norsk lov, sier direktøren.

Bør dommere lære om sharia? Si din mening i kommentarfeltet nedenfor.

BØR INN I PENSUM: – Som regel blir ikkje referansane til sharialovene oppfatta av dommarar og advokatar i det heile, seier Katja Jansen Fredriksen. Doktorgradsstipendiaten meiner sharia bør inn i pensum på jusstudiet.
Silje Katrine Robinson
MEGLER: Imam Mohammed Azeem i Bergen Moské sier han blir kontaktet av mange par som trenger megling i forholdet. – Min jobb er å gi råd, sier han.