— Det er overraskende, og føles urettferdig. Det er mange andre som bør få bo i Norge fremfor disse, sier Fatima Fowsi.

Hun og familien flyktet til Norge i 1988. Flere av brødrene hennes ble henrettet i Irak.

Det er flest irakere som har mistet sin flyktningstatus på grunn av alvorlig kriminalitet. 12 av 17 personer er tidligere medlemmer av Baath-partiet. Flere av dem er mistenkt for tortur.

For irakere i Bergen vekker dette vonde minner.

- Bør få sin straff i Norge

— Det virker jo som om staten svikter når de lar kriminelle personer få bo og jobbe her. Samtidig forstår jeg jo at man ikke bare kan sende dem tilbake til et sted hvor så mange mennesker bærer nag og er sinte. På en måte hadde det vært best om de fikk gjennomgå sin sak i Norge, slik at de da kunne sone sin straff og gått videre, sier Fowsi.

Også Aso Karim flyktet fra Irak. Familien kom til Norge i 1998, også de med bagasjen full av vonde minner. Han forstår at staten ikke har ressurser til å gjennomgå alle sakene i rettssystemet.

— Jeg forstår det politisk, men det er trist og alvorlig. Disse personene bør straffes, og sakene deres bør gjennomgås, selv om det er ressurskrevende. Dette kan jo sende feile signaler til kriminelle, sier Karim. Han synes det er trist at mange saker om irakere i Norge er negative.

— Vi hører ti ganger mer om mulla Krekar enn om oss vanlige irakere. Det er trist hvis disse 17 skal være de som representerer irakere i Norge, mener han.

Ignorerer menneskerettigheter

Frp-nestleder Per Sandberg tror at saken kan skape fremmedfrykt.

— Prinsippet om at krigsforbrytere skal sendes ut, ble slått fast allerede i 1951. Det er et helt grunnleggende prinsipp i menneskerettighetene regjeringen nå ignorerer, sier Sandberg.

Frp vil ha garanti mot dødsstraff fra lokale regjeringer.

— Vegrer krigsforbryternes hjemland seg for å stille garantier mot dødsstraff, vil Frp sette et slikt krav i sammenheng med bistandsmidler. Frp aksepterer ikke at vi bryter flyktningkonvensjonen ved å la krigsforbrytere bli i Norge.