— Det må aldri skje at hun nå blir skjøvet ut av partiet. Det vil være et feilgrep, sier «partihøvdingen» i KrF, tidligere statsminister og mangeårig partileder Kjell Magne Bondevik.

Han har forholdt seg taus helt siden KrF-nestleder Inger Lise Hansen rystet partiets grunnvoller med sine uttalelser om homoekteskap, fornyet Israel-politikk og fjerning av bekjennelsesparagrafen i et intervju forrige søndag.

Journalistene har jaget ham hver dag siden, men Bondevik har vært taus. Han vil ikke være syvende far i KrF-huset. Han vet av erfaring hvor irriterende det er som leder å ha tidligere ledere som skal fortelle hvordan ting skal gjøres.

Men nå gjør han et unntak, skriver Aftenposten.no.

Ikke min oppgave

  • Jeg ser det ikke som min oppgave å løpe rundt og «kommentere KrF». Det overlater jeg til den nåværende ledelse. Den regelen har jeg levd etter at jeg trakk meg fra politikken. Dette er et unntak. Men det blir med dette ene intervjuet nå, sier Bondevik.

I dag reiser han til utlandet igjen.

Flere i partiet har vært på ham for å få ham til å gå ut og «forsvare» nestlederen som har måttet tåle harde angrep fra kristenkonservative KrF-miljøer. Enkelte har bedt henne forlate partiet, mens andre har gått i forbønn - både for henne og KrF.

— Jeg ville vente med å si noe til Dagfinn (Høybråten red.anm.) kom hjem fra utlandet, slik at han selv først fikk ta tak i situasjonen, sier Bondevik.

BTs leder om saken: «KrF slipper ikke unna debatten om partiets sjel»

Han trekker tråder tilbake til partiets behandling av Kristin Aase som i 1989 trakk seg fra partiet etter kontroversielle standpunkter om abortpolitikken.

— Først vil jeg si at jeg synes Dagfinn taklet situasjonen fint på sin pressekonferanse fredag. Han skal ha honnør for at han åpnet for debatten og ikke ga etter for press om å slå hånden av Inger Lise, sier Bondevik, og fortsetter:

— Jeg vil rette en advarsel mot dem som ønsker slå hånden av folk. Det er usedvanlig viktig med takhøyde i et politisk parti. KrF må ha som ambisjon om å bli større. Men da må vi tåle ulike standpunkter, og det gjelder begge veier, sier han til Aftenposten.no.

— Dette må det bli slutt på

Han er oppbrakt over at enkelte har sådd tvil om Hansens verdigrunnlag - og om hun i det hele tatt kan kalle seg kristen.

— Det synes jeg er alvorlig, og det synes jeg rett og slett det må bli en slutt på. Jeg kjenner henne godt, og kan forsikre at slike tanker er det ikke grunnlag for.

Men Bondevik ser også optimistisk på situasjonen.

- Har Hansen egentlig gjort partiet en tjeneste?

— Hvis dette håndteres klokt, så ja. Det føler jeg også Dagfinn har sagt. Jeg tror absolutt det kan komme noe godt ut av dette. Jeg ser konturene av en spennende dialog mellom ulike grupperinger, mellom dem som vil ha en helhetlig kristendemokratisk utvikling og noen fra bedehusmiljøer som har enkeltsaker som engasjerer dem mest. Ledelsen ønsker også en slik utvikling.

- Du har snakket med Hansen flere ganger denne uken. Hva har du sagt til henne?

— Noe av det er mellom Inger Lise og meg. Men jeg vet at det i slike situasjoner er behov for oppmuntring Jeg har lært av den behandlingen som Kristin Aase fikk under min tid som partileder, og dratt nytte av det når jeg hatt kontakt med Inger Lise. Men jeg vet at det har vært tøft for alle tre i partiledelsen den siste uken, så jeg har hatt kontakt med alle tre.

Minner om annen sak

I 1989 ble Bondevik presset til å ta et oppgjør den unge Aase, som da var partilederens sekretær og dessuten satt i sentralstyret. Aase foreslo at partiet måtte legge til side motstanden mot selvbestemt abort og heller arbeide for å samle bred støtte til et opplegg for å få ned antall aborter.

Aases forslag rystet KrF om mulig enda mer enn det Hansens uttalelser har gjort nå. Mange mente hun sviktet partiets prinsipp om vern om det ufødte liv.

Bondevik var uenig med Aase i sak, men ønsket å beholde stortalentet. Men sterke krefter i partiet mente det ikke var rom for Aase. Bondevik måtte fronte denne holdningen, og Aase trakk seg fra alle verv.

— Jeg har tenkt på den saken nå. Jeg har lært av måten vi behandlet Kristin på. Det er likheter og ulikheter mellom de to sakene. Likheten er at det er unge, lovende politikere som kommer med kontroversielle standpunkter.

Vi må ta vare på mennesker, men også gi rom for ulike standpunkter, om de oppleves aldri så kontroversielle.

Kjell Magne Bondevik

- Det såreste jeg har opplevd

«Aase-saken» er fortsatt vond for Bondevik.

— Ja, den saken er nok det såreste jeg har opplevd i politikken, sier Bondevik.

Han bekrefter at han forsøkte å få Aase som medarbeider i begge regjeringene han har vært statsminister for, men at hun avslo. Aase hadde opplevd for mye vondt i politikken til at hun orket å bli politiker igjen.

— Erfaringen fra den saken er at vi må ta vare på mennesker, men også gi rom for ulike standpunkter, om de oppleves aldri så kontroversielle. Det må derfor aldri skje at Inger Lise nå blir skjøvet ut av partiet etter uttalelsene sine. Det vil være et feilgrep. Vi må heller ta vare på slike folk, sier Bondevik.

- Mange har sagt at du burde ha endret og fornyet KrF mens partiet var på sitt største.

— Jo, vi kunne nok gjort mer. Det er jeg gjerne med på. Men vi gjorde da noe. Vi nyanserte Midtøsten-politikken, og det ble vedtatt et kristendemokratisk manifest i 1999. Vi gikk også ut markerte at man ikke trenger å være kristen for å stemme KrF.

- Det var en spenning mellom en kristenkonservativ og en liberal fløy i partiet i din tid som leder?

— Jeg jobbet møysommelig med dette, og var bevisst på å ha åpne kanaler til alle. Jeg overtok som leder rett etter en strid mellom Lars Korvald og Kåre Kristiansen. Den striden var alvorligere enn mange har skjønt. Men det hjalp oss nok også at KrF den gang hele tiden var politisk interessante. Vi var på vippen i Stortinget, eller satt i regjering. Og så greide vi senere å utvikle fengende saker som kontantstøtten og verdikommisjonen.

Oppgitt over kommentatorene

Han sier at det nok også hjalp at ledelsen var opptatt av å markere de sakene som forenet partiet, ikke de som splittet.

— Men jeg underslo ikke mine synspunkter.

Han sier det er viktig for KrF nå å få fengende og samlende saker som kan skape appell. Bondevik er oppgitt over «kommentatorene i tabloidpressen».

— De har begrenset kunnskap om KrF, og lufter fordommene sine, sier han. Han er også litt oppgitt over ar Frp «fisker i rørt vann».

— Begge deler har skjedd før, og er svært forutsigbart. Jeg oppfordrer KrF til ikke å la seg forstyrre av slikt, sier han. Han ønsker ikke å kommentere enkeltpunktene i Hansens utspill.

- Men støtter du hennes ønske om en mer nyansert Israel-politikk?

— Israel-politikken ble fornyet under min tid som leder og statsminister. Jeg tror vel heller ikke at det er partiprogrammet som hun har hatt brodd mot, men kanskje mer mot uttalelser fra enkelte, sier Bondevik, som nå er leder av Oslosenteret for fred og menneskerettigheter.

- Kunne du, som folkevalgt i dag, ha vært medlem både av Israels venner og det nystiftede Palestinas venner på Stortinget, slik Hansen ville ha vært?

— Det vil jeg ikke kommentere.

Hva mener du om debatten som nå pågår i KrF? Bruk kommentarfeltet.

Olav Olsen, Aftenposten