• Dette er en stor flytting av makt i helsenorge fra det offentlige over til de kommersielle, sier leder i SV, Audun Lysbakken.

Lysbakken er sterkt kritisk til den nye helsereformen som Solberg-regjeringen nå innfører med fritt behandlingsvalg. På en pressekonferanse søndag sa helseminister Bent Høie at de fra 2015 innfører fritt behandlingsvalghvor pasienter med rett til behandling selv kan velge om de vil få hjelpen på et privat eller offentlig sykehus.

— Tiden folk skal stå i kø skal bli kortere, sa statsminister Erna Solberg på pressekonferansen.

Audun Lysbakken tror imidlertid ikke på at det er pasientene som tjener på denne reformen, skriver Aftenposten.

— Dette er ikke noe som vil øke pasientenes frihet. Det er en gullgruve for de som ønsker å tjene penger på helse. Det er en privatiseringsreform som først og fremst øker friheten til kommersielle foretak. Vinnerne her er ikke pasientene, men de private aktørene, sier Lysbakken.

Flytting av makt

Han kaller reformen for en stor flytting av makt i helsenorge - fra de offentlige sykehusene og over til de kommersielle.

— Problemet er at de kommersielle aktørene nå fritt kan etablere tilbud til de pasientene som det lønner seg for. De pasientene som det lønner seg å behandle, de med enkle diagnoser som det er lett å gjøre noe med, vil komme raskere frem i køen. Men det betyr ikke at det er de pasientene som trenger det mest, som kommer raskest frem, sier SV-lederen.

Lysbakken understreker at reformen ikke vil gi økte ressurser til helsevesenet.

— Dette er en reform om hvordan pengene skal prioriteres. Det vil være de samme helsekronene og det vil ikke bli noen flere leger eller sykepleiere av dette. Det betyr bare større konkurranse.

Lysbakken tror taperne blir de mest utsatte pasientene, de med de kompliserte og sammensatte lidelsene.

— Disse vil ikke de kommersielle gi noen tilbud til, og dermed blir det færre ressurser i det offentlige.

Setter ingen grenser

Lysbakken mener vi nå vil få et system som ikke setter noen grenser for hvor mye penger som kan gå til behandling av de pasientgruppene som lønner seg.

— De private kan skumme fløten mens det offentlige sitter igjen med de oppgavene som ikke lønner seg, sier Lysbakken.

Også Torgeir Micaelsen, helsepolitisk talsmann for Arbeiderpartiet er bekymret for at reformen vil føre til at de lønnsomme pasientene trenger igjennom.

— Arbeiderpartiet har brukt private i mange sammenhenger der det er fornuftig. Men vi mener at det skal skje ved politiske prioriteriniger, og at vi har et system som sikrer at det ikke bare er de lønnsomme pasientene som trenger igjennom, men også de komplekse.

Micaelsen stusser over at reformen "kun" skal koste 150 millioner i 2015.

— 150 millioner av et helsebudsjett på 120 milliarder kroner er ikke mye. Det gjør meg usikker på hva de kommer til å få til med dette og om det reellt sett vil bli bedre for pasientene.

Større helsebyråkrati

Micaelsen mener også reformen vil føre til et større helsebyråkrati.

— Det vil behøves et større kontrollapparat for å sette priser og godkjenne privat virksomhet. Er det én ting vi ikke trenger mer av, så er det økt helsebyråkrati og kontroll.

Han understreker at han synes noe i reformen virker fornuftig.

— Det er flere elementer som er positive. Det virker fornuftig å fjerne aktivitetstaket i de offentlige sykehusene. Det er en naturlig konsekvens av at vi gjennom mange år har bygget opp bedre styring av de offentlige sykehusene.

Micaelsen forteller at Arbeiderparti i regjering slakket gradvis på kravene om aktivitetstak de siste årene før regjeringsskiftet.

— At de nå fjerner det er en naturlig konsekvens av det.