Norges Naturvernforbund og Bellona krever at Statoil og andre norske selskaper straks slutter å kjøpe de omstridte kjølegasskvotene fra u-land.

— Rundt halvparten av de FN-godkjente kvotene kommer fra denne type prosjekter. Når disse ikke bidrar til faktiske utslippskutt, viser det hvordan kvotesystemet ikke fungerer etter hensikten, sier klimarådgiver Anders Haug Larsen i Norges Naturvernforbund.

Han mener det er alvorlig at Statoil kjøper kvoter uten en klar klimagevinst.

— Selskapet kan øke sine utslipp like mye som de kvotene de kjøper. Derfor er det avgjørende at kvotene har en reell klimaeffekt, sier Larsen.

Tvilsom miljøeffekt

I 2010 utgjorde de omstridte kjølegasskvotene 49,9 prosent av alle norske bedrifters kvotekjøp.

Dette gjør kvotetypen til den klart mest populære blant norske CO2-utslippere. Det skjer til tross for at disse kvotepapirene er utsatt for massiv kritikk. EU mener miljøeffekten er så tvilsom at de har valgt å kaste ut alle kjølegasskvoter fra EUs handelssystem fra neste år.

Til sammenligning kommer bare 3,2 prosent av kvotene fra utbygging av vindkraft, som er en annen måte å få ned CO2-utslippene i u-land på.

Svend Søyland, seiorrådgiver i Bellona, mener Statoil og andre norske selskaper bør utestenge HFK-kvoter.

— De bør kjøpe kvoter som har langt høyere miljømessig integritet enn det disse kvotene har. Statoil og de andre norske HFK-kundene kan selv velge hvilke kvoter de investerer i. De bør derfor nulle ut disse kjøpene og heller kjøpe kvoter fra prosjekter med mye bedre klimaeffekt. Dette handler om å ta samfunnsansvar, sier Søyland.

- Stoler på systemet

Tradingsjef i Statoil, Thomas Egeland, sier at de ønsker velkommen «alle initiativer til å gjøre systemet bedre og lukke eventuelle åpninger som måtte finnes for å kunne utnytte systemet».

— EU har tatt denne kontroversen litt til etterretning, og fra 2013 aksepterer de ikke sertifikater fra denne typen prosjekter til kompensering for utslipp i Europa. Statoil har ikke tatt en vurdering på egenhånd, vi har støttet oss på systemet. Vi føler det er viktig at vi har tillit til systemet. Dersom vi overprøver det, føler vi at det kan undergrave til en viss grad den troverdigheten, sier Egeland.