Sommerleiren på Utøya i fjor ble åpnet med sangen til 22 år gamle Renate Tårnes. Ett år senere er hun tilbake på scenen, og denne gangen synger hun også for å hedre minnet etter kjæresten, som ble skutt og drept 22. juli.

— Det var utrolig godt å være tilbake i dag og stå foran alle AUF'ere og synge igjen, sier Tårnes til Aftenposten.

Hun forteller at hun var nervøs før hun begynte. Aldri før hadde hun sett så mange folk i bakken.

— Men det var også en fantastisk følelse. Det er så godt å være tilbake på den vakreste plassen på jorden.

Og da hun åpnet markeringen med sangen «Hjerteknuser», av Kaizers Orchestra, var det mange som ble synlig rørt. Flere blåste såpebobler.

— Hjerteknuser er en sang som har betydd veldig mye for meg i tiden etter 22. juli.

Lydopptak fra politisamtale

Liksom i fjor sang hun også «Idyll» av Postgirobygget.

— Den har vært spilt på Utøya mange, mange ganger. Den kan alle AUF'ere, så alle kan synge med.

Tårnes, som er fra Bjugn, ble vitne til at Breivik skjøt og drepte kjæresten hennes, Snorre Haller (30). Da Breivik skjøt flere skudd mot henne, flyktet hun inn i Kafébygget hvor hun fikk kontakt med Søndre Buskerud politidistrikt.

Bjugn-jentas telefonsamtale til politiet ga et sterkt innblikk i de uhyrlighetene som utspilte seg på Utøya 22. juli. På lydopptaket høres en rekke skuddsalver og fortvilte hyl i bakgrunnen, mens Tårnes med skjelvende og hviskende stemme forteller at flere mennesker er skutt og drept.Lydklippet av den fortvilte nødsamtalen ble spilt i retten, der Tårnes også senere vitnet.

Pedersen fikk ros

Eskil Pedersen høstet mye ros for sin tale på Utøya. Helle Thorning-Schmidt belønnet ham for tilstedeværelse og godt lederskap i perioden etter 22. juli i fjor. Gro Harlem Brundtland innrømmer at hun ble særlig rørt på slutten av hans tale i dag.

— Jeg er en person som lett får tårer i øynene. På slutten av Eskils tale var det noe som beveget meg og ga meg en emosjonell reaksjon. Heldigvis var det noen som satt rett bak meg som hadde Kleenex, sier Gro Harlem Brundtland til Aftenposten.

Pedersen er fornøyd med det han opplevde som en veldig verdig markering.— Det er akkurat sånn vi ville at dagen skulle bli. Jeg er veldig glad for den timen vi fikk i bakken. Det betydde veldig mye for meg. Det var rørende å se applaus, tårer, smil, sang og latter.

Den sterke teksten på sangen «Sang til modet» kaller frem minnene hos ham om dem som ble drept.

— Vi er her på Utøya for å minnes de 69 som døde her. Vi tok ikke Utøya tilbake i dag. Men vi var her for å vise AUF-fellessskapet, sier Pedersen.

Rørt av to fans

Gro Harlem Brundtland sto fortsatt med tårer i øynene da Aftenposten møtte henne.

— Det er tragedie, sorg, minner... Jeg får helt tykk hals av dette, sier hun.

Verden går videre

Gro Harlem Brundtland

— Det er ingen som kan fjerne de gode minnene. De lever videre i AUF'erne, og de kommer til å være preget av 22. juli hele livet. Det er en egen generasjon som alltid vil huske Utøya.

- Hva var det sterkeste inntrykket?

— Foruten talen til Eskil skjedde det også et rørende øyeblikk da jeg kom i land og gikk oppover mot informasjonsbygget. Da ble jeg møtt av to jenter som sto med AUF-t-skjorter. De hadde meldt seg inn 16. august i fjor og var kommet til Utøya fordi de ville møte meg. Det viser at verden går videre og at nye engasjerer seg, sier Brundtland.

- Hva slags følelse har du nå? Er dette dagen Utøya blir tatt tilbake?

— Det å være på Utøya nå er veldig spesielt. Det er en spesiell anlending. Men hva AUF velger å gjøre videre skal jeg ikke legge meg bort i, presiserer hun.

- Ser tristheten i øynene

Partisekretær i Ap, Raymond Johansen, har vært på Utøya to ganger etter 22. juli før i dag.

— Det var særlig sterkt å være her august i fjor, tilbake på åstedene hvor drapene var begått. Man har ikke den følelsen i dag.

— Fra jeg sto opp i dag har jeg kjent meg preget. Jeg har vært i gudstjeneste i Hole og møtt pårørende på Sundvolden. Der kunne man se tristheten i øynene på mange. Samtidig vet man at livet går videre, sier Johansen.

Han innrømmer det tunge ved å gå rundt på Utøya.— Man vet jo hvor ting skjedde, nøyaktig hvor folk ble drept. Det er ikke til å komme i fra, sier han, men legger til:

— Men da jeg satt i bakken i stad, hadde jeg en følelse av samhold. Det var befriende. Det er ikke lett å finne ett ord som beskriver denne dagen. Det er et vell av følelser, både tristhet og glede over livet.