Påtalemyndigheten mener massive vitneprov peker mot tiltalte som medvirker i drapshandlingen.

En av aktorene, statsadvokat Petter Mandt, sa i retten at de mener å ha ført bevis for at 47-åringen deltok i møter rett i forkant av folkemordet, der det ble planlagt drap.

Et sentralt møte skjedde bare få dager før folkemordet startet, og aktor sa det der ble bestemt at hvis noen av tiltaltes folkegruppe hutuer ble drept, så skulle det hevnes ved å drepe mennesker i den andre folkegruppen, tutsier.

Første folkemordsak

Dette er den første folkemordsaken som går for en norsk domstol. Etter folkeretten, som Norge har vært forpliktet av siden 2. verdenskrig, kan man dømmes for slike forbrytelser i et hvilket som helst land.

47-åringen er tidligere dømt til fengsel på livstid av en folkedomstol i Rwanda, men var allerede den gang ute av landet, og ikke til stede under rettssaken.

Hverken norske eller rwandiske myndigheter har ønsket utlevering, og det er derfor saken går i Norge, på bakgrunn av Kripos' etterforskning.

— Organiserte drapene

— Vi påstår altså ikke at han selv drepte noen av ofrene, men at han var med på organisering av drapene. Han deltok i transport av både gjerningsmenn og ofre. Hans medvirkning er av psykisk art, sa aktor, statsadvokat Mandt.

Han sa de også mener at 47-åringen var til stede på et sykehus i hjembyen Kibungo da pasienter ble plukket ut og drept.

Mandt nevnte flere straffskjerpende momenter i saken, nemlig at saken skjedde som ledd i et folkemord, han trakk frem brutaliteten i selve drapshandlingene og det store antallet drap.

— Lokal militsleder

Mandt viste til en serie vitner som har sett den tiltalte 47-åringen på veisperringer forut for folkemordet, og som sier han var lokal leder i militsgruppen Interhamwe som var sentral i folkemordet.

Vitner i hans hjemby har også fortalt om hvordan han endret seg, og omtalte tutsier som slanger og kakerlakker. Vitner har også forklart hvordan stemningen mot tutsiene ble stadig mer skjerpet opp mot folkemordet.

— De massive vitneforklaringene må vurderes opp mot at tiltalte i motsetning til de mange vitnene, ikke så problemer med diskriminering av tutsier i tiden før folkemordet. Mange har forklart om tutsier i denne perioden som ble trakassert og mishandlet. Tiltalte snakker ikke sant, konstaterte aktor Mandt.

Over 2000 drap

Mandt tar for seg selve drapshandlingene, mens medaktor, statsadvokat Marit Formo, senere skal prosedere over straffeutmålingen.

Tiltalen dreier seg om medvirkning til overlagt drap under særdeles skjerpende omstendigheter ved tre tilfeller:

  • Torsdag 14. april 1994. Drap på ca. 1000 personer ved kommunehuset i Birenga, hvor de hadde søkt tilflukt. Drapene ble gjennomført med skytevåpen, håndgranater, macheter, klubber og stokker.
  • Fredag 15. april 1994. Drap på ca. 1000 mennesker ved Den katolske kirkes bispesete Economat, samme fremgangsmåte.
  • Mellom 7. og 23. april 1994. 40 personer ble hentet fra sykehuset i Kibungo for så å bli drept på samme måte. Aktoratet har ikke ført tekniske bevis som knytter rwandeseren til drapshandlingene, men har ført nærmere 100 vitner.

Selv nekter 47-åringen straffskyld1.

I sin frie forklaring påpekte mannen at han selv er gift med en tutsi2, og at han også hjalp til med å gjemme tutsier under folkemordet. Det er ikke bestridt av påtalemyndigheten.

Jobbet som renholder

Det var kona som først kom til Norge, sammen med parets to barn. Mannen søkte gjenforening senere. Familien bodde i Bergen, hvor mannen jobbet som renholder da han ble pågrepet. Han har sittet i varetekt siden han ble arrestert i mai i fjor.

Folkemordet i Rwanda startet 6. april 1994, da flyet med Rwandas president Juvénal Habyarimana ble skutt ned med raketter. Over hele det lille og tett befolkede landet begynte klappjakten på medlemmer av tutsiminoriteten.

Totalt ble mellom 800.000 og én million mennesker drept under det drøyt tre måneder lange folkemordet, hvilket utgjorde nesten 10 prosent av befolkningen.

TILTALT FOR FOLKEMORD: Sadi Bugingo har bodd i Bergen siden 2001. Han er tiltalt for drap eller medvirkning til drap på 2000 mennesker i Kibungo, Rwanda under folkemordet i 1994.ILLUSTRASJON: GUSTAV KVAAL
MASSEGRAV: Denne massegraven er rett ved siden av kommunehuset i Birenga, rett ved siden av Kibungo. Rundt 1000 mennesker ble massakrert her under folkemordet i Rwanda i 1994.
Sean Meling Murray