Ifølge Olaussen hadde flere av mannskapene ferdigpakkede kofferter og gikk rett i redningsbåtene mens de lot kvinner og barn ligge igjen, skriver Aftenposten.

— Mannskapet sto ferdig pakket og påkledd. De gikk om bord i en redningsbåt som la til. De var blant de første som forlot «Scandinavian Star», mens de lot kvinner og barn ligge igjen på akterdekket. Det var ikke bra, sier Øyvind Olaussen

For første gang etter politiavhøret står han frem med det han så og opplevde under storbrannen om bord på "Scandinavian Star" i Skagerrak 7. april 1990.

Kom aldri tilbake

Øyvind Olaussen og konen hadde vært på påsketur sammen med to vennepar. Kjæresten til kameraten kom aldri tilbake. 159 mennesker omkom.

Olaussen skjønte alvoret da han åpnet kabindøren til korridoren sent på natten.

— Det var tett røyk i korridoren. Jeg vekket konen, vi forlot kabinen så raskt vi kunne. Jeg rakk ikke engang å få på meg sokker eller sko, sier han.

Falt om

Røyken tyknet. Det ble stadig verre å puste. Sikten ble dårligere. Olaussen og konen holdt hverandre i hendene mens de desperat lette etter et sted de kunne være i sikkerhet.

Etter en stund merket Olaussen at konen stanset. Hun falt sammen.

— Jeg bøyde meg over henne og så at hun hadde mistet bevisstheten. Det var ingen respons, så jeg trakk henne etter meg. Jeg oppdaget plutselig en trykknapp på veggen, og slo på den, forteller han. Det resulterte i en hveselyd fra trykkluftsystemet som åpner branndøren til bildekket. Døren er konstruert slik at den lukker seg automatisk etter noen sekunder.

Skorsteinseffekt

Undersøkelser etterpå tyder på at den samme branndøren er blitt sperret i åpen stilling mens brannen raste.

Ifølge skipsinstruktør Gisle Weddegjerde i Lloyd's, som er medlem i panelet som nå anbefaler ny etterforskning, førte den åpne døren til et undertrykk som trakk ilden fra korridorene på styrbord side tvers over midtdekket, og deretter til at ilden ble sugd ned trappen mot bildekket på babord side.

En hvit kassevogn som sto parkert foran døren, er sotet ned av brannen. Bilder av branndøren viser at den må ha blitt stående i åpen stilling. Det betyr i så fall at døren trolig ble holdt åpen med hensikt, ved hjelp av kiler eller klosser. Weddegjerde sier at flere dører ble holdt åpne med trebjelker og lynlim.

Vekket til live

— Døren åpnet seg med et «svosj». Jeg trakk konen ut på bildekket og fikk vekket henne igjen. Da la jeg merke til at bilporten i skipets akterende var delvis åpen. Det var kraftig trekk der luftmassene blåste forbi meg. En mann fra mannskapet kom ut gjennom den samme døren vi hadde åpnet, og kom ut på bildekket. Han sto og så på mens jeg vekket konen, forteller Olaussen.

Mannen i mannskapsklær snakket ikke norsk. Olaussen fikk det for seg at det var livsfarlig å oppholde seg på bildekket under en brann. Han tenkte på eksplosjonsfaren.

— Vi gikk inn i røyken igjen. Mannen fulgte etter oss inn i korridoren. Han pekte mot en trapp, og ble borte, forteller Olaussen. Han har ingen idé om hvor det ble av mannen, men trappen førte mot skipets akterdekk.

Snublet i omkomne

— Vi snublet i døde mennesker hele veien opp trappen, og da vi endelig kom opp, kom vi oss ut i frisk luft på akterdekket. Der lå det enda flere døde, og mange som hadde klart seg. Da så jeg Stena Saga som kom mot oss, det kom flere båter etter hvert, sier Olaussen.

Evakueringen kunne begynne. Det var kaldt i luften, kaldt på ståldekket og kaldt i vannet. Olaussen sørget for at konen hans ble med en redningsbåt. Olaussen ble stående igjen, uten sokker, bare med bukse og T-skjorte.

Lot barna ligge igjen

Da la Olaussen merke til noe han tror han aldri vil glemme:

— Flere av mannskapet sto allerede godt kledd og hadde til og med ferdigpakkede kofferter. Jeg spurte én av dem om å få låne sokker av ham. Han nektet. Men jeg ga meg ikke, og til slutt åpnet han kofferten og ga meg et par, sier Olaussen.

Han forteller at andre mannskaper gjorde en heroisk innsats ved å hente skadede og livløse mennesker ut fra de røykfylte korridorene.

— Jeg håper at sannheten om brannen kan komme frem nå. Både jeg og mange med meg trenger svar på hva som egentlig skjedde, sier Øyvind Olaussen.

SNUBLET OVER DØDE: - Vi snublet i døde mennesker hele veien opp trappen, og da vi endelig kom opp, kom vi oss ut i frisk luft på akterdekket. Der lå det enda flere døde, og mange som hadde klart seg. Da så jeg Stena Saga som kom mot oss, det kom flere båter etter hvert, sier Olaussen.
Scanpix