Det sier kommisjonens leder Alexandra Bech Gjørv på pressekonferansen nå. Kommisjonen kommer med skarp kritikk av norske myndigheters terrorberedskap.

— Mye sviktet i forkant av 22. juli og under selve tragedien. Vi ser at enkeltpersoner på noen punkter ikke fylte sine roller så godt som forutsatt, sier Gjørv.

På pressekonferansen tegnet hun et dyster bilde av Politi-Norges kapasitet under krise- og katastrofesituasjoner. Ledd på ledd i myndighetenes beredskapsapparat sviktet i tur og orden etter hvert som terroraksjonen 22. juli forløp seg.

Alt som gikk galt skjebnesvangre fredagen er symptomer på fundementale ledelsesproblemer, ressursmangel og dårlig bemanning, mener 22. juli-kommisjonen.

— Det er et vesentlig endringsbehov fra topp til bunn i norsk politi. Det er mye å ta tak i, sier Gjørv om norsk politi.

Slakter Utøya-aksjonen

22. juli-kommisjonen er sterkt kritiske til politiets aksjon mot Utøya. Verdifulle minutter gikk tapt på misforståelser, tekniske problemer og dårlig aksjonsledelse.

— Politiets samhandling og operasjonsledelse var ikke god nok. De greide ikke å ta i bruk de sivile båtressursene i området, sier Gjørv.

Kommisjonens leder sier at oppmøtestedet ble endret fra Utøya kai til Storøya utelukkende basert på en misforståelse - og ikke polititaktiske vurderinger - som politiet selv har hevdet.

— Politiet ankom Utøya senere enn de kunne ha gjort. Fra politiet ankom Utøya kai landssiden til de gikk i land på selve øyen gikk det 35 minutter. Tidsbruken er uakseptabel, sier Gjørv.

Også Delta-styrken får kritikk for at de valgte å borde den vesle gummibåten ved Storøya med 11 tungt rustede polititjenestemenn.

— Det lå heller ikke polititaktiske vurderinger til grunn her. Overlastingen skyldtes at alle ønsket å være med på aksjonen, sier 22. juli-kommisjonens leder.

Kunne hindret massakre

Hun sier at kommisjonen har regnet ut at politiet hadde ankommet Utøya klokken 18.16, dersom de hadde nøyd seg med seks tjenestemenn om bord.

Dermed kunne politiet forhindret den siste nedskytingen på Sydspissen rundt klokken 18.30, hvor fem ungdommer mistet livet.

Bildet av den synkende gummibåten utenfor Storøya er blitt selve ikonet på politiets innsats 22. juli.

Kommisjonen er klar på at det var de frivillige båtfolkene og campingturistene som var avgjørende for at Anders Behring Breivik til slutt ble stoppet.

— De frivillige reddet liv, men også politiets aksjon mot Utøya, slår Gjørv fast.

Derfor er kommisjonens dom over politiets innsats knusende klar:

— Myndighetene sviktet i å beskytte menneskene på Utøya. En raskere politiaksjon var reelt mulig, sier Gjørv.

22. juli-kommisjonens leder sier at terrorangrepet mot regjeringskvartalet kunne vært unngått.

— Angrepene kunne vært forhindret gjennom iverksettelse av allerede vedtatte sikringstiltak, sier Gjørv.

Kunne oppdaget Breivik

Kommisjonen mener norske myndigheter feilet i forkant av 22. juli, og under selve terroraksjonen - som pågikk i overkant av tre timer.

Alexandra Bech Gjørv sier politiet kunne ha fanget opp Anders Behring Breivik før han rakk å sette sine planer ut i livet.

— Bedre arbeidsmetodikk og fokus kunne ført politiet på sporet av gjerningsmannen, sier Gjørv, men legger til at kommisjonen ikke klandrer PST for 22. juli.

— Vi mener ikke at PST burde og kunne avverge angrepene, sier hun.

PST får kritikk for hvordan de håndterte informasjonen som kom gjennom det internasjonale antiterror-prosjektet Global Shield.

I Breiviks tilfelle sto hans navn på en liste med 41 andre

— En oppfølging av de 41 navnene mot valutaregisteret samt Tolldirektoratets og Postens systemer ville da vært naturlig. Dette kunne avdekke at Breivik hadde foretatt innkjøp av våpenrelatert utstyr: Hjelm med visir, skuddsikker vest og stabilisator. Dette kunne ha blitt sammenholdt med Breiviks våpenkort, som på angjeldende tidspunkt var på to høykapasitetsrifler, skriver kommisjonen.

— Et noe mer krevende søk via Postens systemer på lavverdisendinger ville ha avdekket vesentlig mer, står det i rapporten.

- Viktig tips gikk ikke ut

Alexandra Bech Gjørv viste også til «et veldig godt tips fra en årvåken fotgjenger», som ringte politiet og ga en god beskrivelse og både Anders Behring Breivik og bilen hans. Da var klokken 15.35. Lappen med opplysningene, deriblant registreringsnummeret på bilen, ble liggende på operasjonssentralen i Oslo i 21 minutter og lest ut på sambandet først klokken 17.47. Breivik passerte to politibiler, samt politistasjonen i Sandvika, i halvtimen etter at tipset ble ringt inn. Disse kunne i beste fall stoppet terroristen, dersom informasjonen fra fotgjengeren hadde blitt sendt ut i tide.

— Årsakene til at politiet ikke presterte bedre er mange og sammensatte, sier Gjørv

Politiet får imidertid ros for aksjonen på selve Utøya. At det bare gikk syv minutter fra landgang til pågripelse,

«Forflytningen fram mot pågripelsesstedet utgjorde en betydelig risiko for dem, særlig fordi høyt tempo og manglende 360 graders sikring gjorde dem sårbare for beskytning. Etter kommisjonens oppfatning utviste disse tjenestemennene stort mot og tok den risiko som var påkrevd for få en snarlig slutt på massakren. Denne delen av politiaksjonen var svært effektiv og målrettet», skriver 22. julikommisjonen.

Bystyret i Oslo og regjeringen får kritikk for at de ikke klarte å stenge Grubbegata i god tid bombeangrepet mot 22. juli.

— Kommisjonen er ikke i tvil om at regjeringskvartalet, maktsenteret i Norge, er et skjermingsverdig objekt. Likevel var feilparkerte biler rett utenfor statsministerens arbeidsplass et vanlig fenomen, sier Gjørv.

Omfattende svikt i beredskap

Kommisjonen peker på omfattende svikt i samfunnets beredskap. Den mener det er særlig bekymringsfullt at en rekke av disse manglene har vært påpekt gjennom i tidligere tilsyns- og revisjonsrapporter, uten at disse har vært rettet opp.

De siste 15 årene har både Stortinget og regjeringen vært opptatt av sikkerhet og beredskap.

Det er gjennomført utredningsarbeid og lovgivningsarbeid som har skapt klare forventninger til myndighetene. Likevel har beredskapen sviktet.

Kommisjonen konkluderer at det verken mangler ressurser, lovgivning eller organisering for å ha en skikkelig beredskap. Svakhetene som er avdekket handler om manglende evne til å ta risiko og lærdom av øvelser, manglende evne til å gjennomføre det man har bestemt, mangelfull evne til å koordinere og samhandle, og manglende evne hos ledelsen til å klargjøre ansvar.

Kommisjonen mener at mange av endringene den foreslår er enkle å få til, dersom bare den politiske viljen er til stede

Etter bomben gikk av i regjeringskartalet, uttalte politiets innsatsleder over sambandet: «Nå er det bare å trykke på den aller største knappen».

Hva som settes i sving når denne knappen trykkes på, utrykker 22. juli-kommisjonen sin skepsis til:

— Politiet fryktet nye angrep. Likevel ble det i realiteten ikke satt i sving tiltak som kunne forhindre dette, sier Gjørv og lister opp krisetiltak som ikke ble iverksatt etter bombeangrepet.

Store mobiliseringsproblemer

— Helikopter ble ikke tatt i bruk, det ble ikke opprettet sperre- og observasjonsposter, det ble ikke slått riksalarm, og det ble ikke sendt ut bistandsanmodninger. Nabodistrikters ressurser ble heller ikke tatt i bruk. Disse tiltakene ville være å trykke på «den aller største knappen», men dette ble altså ikke gjort, uttaler Gjørv.

Kommisjonen mener det oppstod misforståelser på grunn av dårlig samband. Det var også ulike beskjeder som førte til ulike oppfatning av blant annet skadesteder.

Ved AMK-sentralen i Oslo/Akershus brøt et av IT-systemene sammen på grunn av overbelastning.

Flere av AMK hadde heller ikke tilgang til nødnettet.

Flere av helsepersonellets systemer for varsling og innkallinging baserer seg på sms, noe som gjorde oppmøtet tilfeldig. I tillegg mistet AMK oversikten over hvem som hadde møtt opp, og hvem som fortsatt kunne kontaktes.

Hva mener du om rapporten? Si din mening under!

20120813DEG0055.jpg
GORM K. GAARE