Andreutgaven, som ble lansert tirsdag, gir en oppdatert oversikt over barns rettigheter i Norge i dag. Boka setter også søkelys på områdene hvor norske myndigheter ikke på en god nok måte oppfyller barns rettigheter, forteller Elin Saga Kjørholt til NTB.

Hun er rådgiver ved Senter for menneskerettigheter, og har redigert boka sammen med Njål Høstmælingen og Kirsten Sandberg.

Ingen partsrettigheter

Forfatterne mener blant annet at barns rettigheter i norsk rettsvesen er for svake.

— I Norge har barn for dårlig rettssikkerhet. Barn har i de aller fleste tilfeller ikke mulighet til å fremme en sak for domstolene før de er 18 år, det er foreldrene eller verger som må fremme saken, og barna har ikke egne partsrettigheter. Det er den som er part som har klagerett overfor offentlige vedtak, for eksempel i barnevernssaker, og vi vet at barnets interesser ikke alltid er sammenfallende med foreldrenes eller barnevernets, og mener barn derfor bør ha en egen representant i saken, sier Kjørholt.

Hun peker på at barn er involvert i hele 43 prosent av alle sivile saker i domstolene. 30 prosent av disse er barnefordelingssaker.

— Det forteller om i hvor stor grad barn er utsatt for rettsprosesser, og vi er usikre på hvor flinke aktørene er til å ivareta barnets rett til å bli hørt, noe som krever både evne til å snakke med barn og til å lytte til barnas beskrivelser av sine behov, slik at disse tillegges tilstrekkelig vekt i avgjørelsen, sier hun.

Skolemiljø

Forfatterne kritiserer også Norge for ikke å ha en ny tilleggsprotokoll til barnekonvensjonen, som gir barn individuell klagerett til FNs barnekomité.

— Norge gir en slik klagerett i mange saker når det gjelder voksne, men nøler når det gjelder barn. Med tanke på hvor få rettigheter barn har i den norske rettsprosessen, er dette ekstra beklagelig, mener Kjørholt.

Boken tar også opp norske barns svake rettigheter knyttet til skolemiljø og mobbing.

— Klageadgangen fungerer dårlig, og barnet har ikke rett til representasjon eller juridisk hjelp til tross for at dette er svært viktige deler av et barnets liv. Vi ser at det generelt finnes lite rettshjelp for barn i Norge, sier hun.

Økt interesse

Andreutgaven av boka tar med seg en rekke endringer som har skjedd i lovverket knyttet til barns rettigheter siden førsteutgaven kom ut i 2008.

Kjørholt sier det de siste årene har vært en markant økning i interessen for barns rettigheter, både i fagmiljøene og i mediene.

— Det henger nok sammen med at menneskerettigheter som sådan har blitt viktigere, og særlig etter at barnekonvensjonen ble inkorporert, så har fagmiljøene forstått hvor stor vekt man må legge på disse rettighetene, sier Kjørholt.

Hun håper boka vil bli brukt av ulike etater og instanser som forholder seg til barn, slik at de kan få oversikt over hvilke rettigheter som gjelder på deres områder. (©NTB)