Det finnes forfattere som til stadighet blir omtalt som nobelpriskandidater, men som selv litteraturinteresserte nordmenn knapt leser. Péter Nádas er en av dem, skriver Aftenposten.

Da han kom med sin forrige roman, «Erindringens bok», erklærte Susan Sontag at den var den beste boken som er skrevet i vår tid. Andre anmeldere plasserer gjerne Nádas ved siden av forrige århundres aller største forfattere, som Marcel Proust og Thomas Mann.

Sist høst rangerte bookingselskapet Ladbrokes ham som den tredje mest sannsynlige mottageren av Nobelprisen i litteratur. Tomas Tranströmer lå på listens førsteplass, og han fikk den.

— Oslofolk ler mindre

Nå er hans hovedverk fra 2005, «Parallelle historier», ute på norsk. De i alt 1400 sidene kommer ut i tre bind og tok ham 18 år å skrive. Romanen omfatter flere hundre romanfigurer, hovedsaklig i to ungarske familier, som beveger seg gjennom store deler av forrige århundre.

Ungarns litterære superstjerne besøker Norge for første gang samtidig som byen og landet tar et oppgjør med sin første, store høyreekstreme terrorist. De siste par årene har også Ungarn havnet i verdensmedienes søkelys på grunn av de høyreekstremes fremmarsj i landet.

— Det lille jeg har rukket å legge merke til, er at det er færre som ler her. Færre enn både i Sverige og Danmark. Den varme, glade latteren som preger disse landene ser jeg ikke blant nordmenn, sier Nádas.

Han mener nordmenn ligner på finnene.

— Men for å gjøre meg opp noen tanker om hvorfor det er slik, må jeg jo bo her noen tiår. Siden jeg selv bor i en liten landsby der folk ler lite, er jeg veldig åpen for akkurat dette med latter. For meg er det veldig vanskelig ikke å le, sier han. Og lar latteren trille en liten æresrunde.

- En megafon for høyreekstreme

Kan humøret i byen ha noe med den pågående rettssaken å gjøre? Høyreekstremisme som setter sitt preg på et helt samfunn er i hvert fall ikke fremmed for Ungarns store forfatter. Etter 22. juli gikk Nádas ofte inn på nettstedene til de mye omtalte ungarske høyreekstremistene, for å se deres reaksjoner på Anders Behring Breiviks udåd.

— Reaksjonene på ugjerningen var sterkt positive, både blant fascister og rasister. Breivik er blitt som en megafon for dem. De opplever ham som en helt. Høyreekstremister fra helt forskjellige land og bakgrunner møtes gjennom ham, til tross for at de har helt ulike forutsetninger, sier Nádas.

— Men det er sånt som kan skje i et åpent samfunn. Demokratiets åpenhet brukes av folk som vil undergrave åpenheten. Om demokratiet ikke lar dem gjør det, er det jo ikke lengre et demokrati. Man må gi alle en stemme. Også sine verste fiender.

Ungarn er i dag styrt av den konservative Viktor Orbán. Han regnes ikke som høyreekstrem, men kritiseres likevel for å nøre opp under en populistisk nasjonalisme som utnyttes av høyreekstremister

Lav utdanning et stort problem

Nádas mener det finnes dypere problemer som forsterker høyreekstremismen i Ungarn. I Vesten er vi vant til å tenke på Ungarn som en nasjon med en sterk, intellektuell tradisjon.

Nádas mener likevel utdanningsnivået er et stort problem i landet.

— Under de fascistiske og kommunistiske diktaturene i Ungarn stanset den naturlige utviklingen mot et sivilsamfunn med en sterk middelklasse opp, sier han.

Han forteller at Ungarn i dag har bare noen få veldig rike, en altfor liten middelklasse, og en enorm klasse med lav utdanning.

— Disse menneskene er ikke i stand til å ta egne, gjennomtenkte valg, de hopper etter den som lover dem mest. Regjeringens nasjonalistiske løfter og drømmer om et Stor-Ungarn er jo bare drømmer, på samme måte som sosialistenes løfter om likhet heller ikke kunne oppfylles. Derfor må vi dessverre innrette oss på at de nasjonalistiske strømningene kommer til å være en stund fremover, sier forfatteren.