Onsdag ettermiddag hadde utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) et møte med Stortingets utvidede utenrikskomite, hvor situasjonen i Syria var tema.

Etter møtet møtte han pressen sammen med leder for utenriks— og forsvarskomiteen, Ine Marie Eriksen Søreide (H).

Barth Eide gjorde det umiddelbart klart, som han også har sagt tidligere, at Norge ikke vil delta i noen form for militær intervensjon i Syria uten et klart mandat fra FN.

— Jeg opplever at det ikke er noen stemning i det norske politiske landskapet for å delta en militær aksjon som ikke er forankret i FNs sikkerhetsråd, sier Barth Eide.

Ikke spurt

Han sier at Norge heller ikke har fått noen forespørsler om å delta i noen militæraksjon.

— Vi har ikke deltatt i noen diskusjoner om denne typen problemstillinger.

Både USA og Storbritannia har uttalt at målet med en begrenset militær aksjon i Syria ikke er å styrte president Bashar al-Assad, men å straffe regimet for bruken av kjemiske våpen.

Barth Eide advarer mot dette, og mener det kan lage falske forhåpninger hos en allerede fortvilet opposisjon i Syria.

Spark mot Russland

Onsdag ble forslag om handling mot Syria for første gang drøftet i FNs Sikkerhetsråd. Utsiktene for et samlet standpunkt imidlertid dårlige.

Det omtaler Barth Eide som alarmerende, og mener spesielt Russland burde legge mer press på Syria for å bedre situasjonen til de humanitære organisasjonene i landet.

— Den beste nyheten hadde vært om Russland skjønte at dette er anledningen til å tilby et bedre samarbeid med de andre vetomaktene. Slik kunne man unngå en omfattende bruk av militær makt. Også Kina har en nøkkelstilling her, sier Barth Eide.

Mens ledere i Storbritannia, USA og Frankrike sier de er sikre på at Assad-regimet sto bak det angivelige gassangrepet i Damaskus forrige onsdag, er Barth Eide altså fortsatt avventende til FN-inspektørenes konklusjon. Det kan ta opp til fire dager.

- Kan destabilisere hele regionen

Barth Eide kom tirsdag tilbake til Norge fra en reise i Midtøsten. Han sier han er dypt bekymret for hvilke ringvirkninger et militært angrep kan få for hele regionen.

Han mener det vil være uheldig å bruke et militært angrep som straff, når man ikke har tenkt å stå løpet ut.

Utenriksministeren håper på en politisk løsning, og sier Norge vil bidra dersom det blir aktuelt.

— Det er ingen ting som tyder på at verken regimet eller opposisjonen vil bli helt knust eller vinne helt ut, derfor må vi ha en politisk løsning uansett.