— Permisjoner og trening på å takle samfunnet utenfor murene en viktig del. En utstrakt varsling kan føre til at fengslet må bli mer tilbakeholdne med å gi permisjon, sier direktør Ketil Schreiner Evjen til BT.

Han minner om at en viktig oppgave for fengselet er å forberede fangene på at de en dag skal ut i frihet.

— Jeg har forståelse for at ofre og pårørende har behov for informasjon. Derfor har vi heller ikke noe i mot at retningslinjene blir tydeligere, men samtidig vil jeg advare mot å strekke det for langt, sier Evjen.

Han mener at det skal være en viss grovhet i handlingen før varsling blir gjennomført. I dag er det varsling på ti innsatte.

— Vi skal ivareta den innsattes interesser også. En utstrakt bruk av varsling av permisjoner kan bidra til å skape unødig frykt, tror Evjen.

I Bergen fengsel er det til en hver tid 278 innsatte. De som har sonet mer enn 1/3 av den idømte straffen kan få inntil 18 dagers permisjon i året. I fjor var det ca. 2000 permisjonsdager. Ved et fåtall av tilfellene ble permisjonsvilkårene brutt.

— Da snakker vi om innsatte som kom for seint tilbake, eller som hadde ruset seg. Ingen begikk ny, alvorlig kriminalitet, sier Evjen.

Han forstår likevel ofrenes behov for informasjon, og mener det er riktig at de får det. Til en viss grad.

— De ti som vi har varsling på i dag, er dømt for ran, grove volds- eller sedelighetsforbrytelser. Ikke alle ofre som får tilbud om varsling ønsker det. Mange vil helst legge bak seg det de har blitt utsatt for, sier Evjen.

Dersom forslagene til de nye retningslinjene blir endelige, tror han det vil føre til politisk debatt.

— Med utstrakt varsling vil det indre liv i fengslet bli mer synlig. Det er nok et stort sprang fra hvordan vi driver fengselet til hva som er publikums forventninger til straff, sier Evjen.