— Målene i lederlønnskontraktene er så klart spesifiserte at politimesteren ikke er fri til å gjøre som han vil. Lønnstillegget avhenger helt av om han har nådd målene vi er blitt enige om. Hvis politimesteren feilprioriterer, vil vi kunne justere ned det personlige lønnstillegget, sier Killengreen til BT.

Avtalene blir til på en årlig medarbeidersamtale som politidirektøren har med hver enkelt av de øverste lederne for landets 27 politidistrikter, samt Kripos-sjefen. I fellesskap fastsetter de mål og en virksomhetsplan for politidistriktet det kommende året.

Politimesteren i Hordaland, Vidar Refvik, fortalte til BT i går at årets bonus blant annet er knyttet til gjennomføring av politireformen, saksbehandlingstid, oppklaringsprosent og kriminalitetsutvikling.

Men ifølge Killengreen er det litt mer komplisert enn som så.

— Målene skal være i samsvar med politiske pålegg fra Stortinget, men med rom for lokale satsninger, for eksempel på volds- eller vinningskriminalitet. Betingelsene skrives inn i en kontrakt, som til slutt må godkjennes av Justisdepartementet.

Ordningen med resultatbasert lønn er ti år gammel og har vært brukt for en rekke andre statlige lederstillinger.

— Selv har jeg har hatt en slik lønningsmodell i flere år, sier Killengreen.

Frem til i år var politimesteren i Oslo den eneste i politiembetet som hadde en slik ordning. Årsaken var at politimesterjobben i Oslo ble sett på som mye tyngre enn ellers i landet. Killengreen, som var politimester i Oslo etter Willy Haugli, kan ikke huske at det lønnstillegget noen gang ble justert ned.

Nå mener politidirektøren at alle de 27 utøvende politimestrene fortjener bonuslønn.

I gårsdagens BT antydet leder Jan Martin Skulstad i Bergen politilag at også øvrige politiansatte burde bli belønnet med en bonusordning.

— Helt uaktuelt. Det ville gi både urettferdige og urimelige utslag. Dessuten har politimestrene et helt annet ansvar enn de øvrige politiansatte, svarer Killengreen.