— Vi sto klare til å spise middag da telefonen ringte. Det var datteren vår som var på Utøya på AUF-leir sammen med broren sin. Hun fortalte at det var løsnet skudd på øya, og at det brøt ut panikk. Jeg ba ungene komme seg i dekning, forteller Johnsen til Narvik-avisa Fremover.

Han viser telefonloggen hvor det fremgår at han ringte 112 flere ganger uten å få kontakt. Etter å ha slått første telefon 17.26 kom han endelig gjennom klokken 17.30.

Måtte ringe selv

— Det som skjedde da var at jeg rett og slett ikke ble trodd da jeg fortalte hva datteren på Utøya fortalte meg. Jeg fikk beskjed om at hvis dette var tilfelle, så fikk barna ringe selv. Underveis fikk jeg igjen kontakt med sønnen min på en annen telefon, men selv da jeg refererte til dette fikk jeg samme beskjed. Barna må ringe selv. Selv om jeg ba henne om å ta meg på alvor, sier han til Fremover.

Følelsen han satt med, var at han rett og slett ikke ble trodd. Mot slutten av samtalen, som han selv anslår å ha vart i 2-3 minutter, innrømmer han at frustrasjonen tok taket.

Beklager

— Jeg tror jeg sa noe som «Det var ikke mye hjelp å få hos dag, jævla kjerring». Da fikk jeg til tilsvar at jeg ikke skulle kalle henne ei kjerring. Og jeg skjønte at det ikke var hjelp å få her, sier han.I stedet ringte han heller en gammel venn med kontor på Arbeiderpartiets lokaler på Youngstorget i Oslo, og Johnsen fikk beskjed om at aksjonen var i gang.

Politiet beklager saken, men kan ikke bekrefte hendelsesforløpet.

— Hvis dette er tilfelle, er det forferdelig. Det som beskrives, skal ikke skje, sier Magne Hugo Nilsen, leder for operasjonssentralen ved Midtre Hålogaland politidistrikt, til Fremover.