Politiet ble slaktet i 22. juli-kommisjonens rapport, og justisminister Grete Faremo bruker nå 275 millioner kroner til å følge opp denne kritikken, skriver Aftenposten.no.

Blant annet får PST 30 millioner kroner mer for å styrke bemanning, drift og investeringer. Det settes av 10 millioner kroner til et nytt beredskapssenter i Oslo, og 10 millioner kroner til vedlikehold og oppgradering av utstyr på politihelikopeterne.

— Ingen grunn til å sutre

— Det som er grunnen til at jeg mener dette er et godt beredskapsbudsjett er at vi får flere folk inn, sier Hans Sverre Sjøvold, politimester i Oslo.

For 2013 setter Justisdepartementet av 150 millioner kroner for å legge til rette for å muliggjøre tilsetting av nærmere 280 årsverk i politiet og om lag 70 årsverk i Oslo politidistrikt.

— Etter mitt syn har vi ingen grunn til å sutre. I budsjettet gis det penger til å øke grunnbemanningen, og det er bra. Men samtidig er det utfordringer også. Blant annet skal IKT-fornyelsen fortsatt finansieres av politiet selv, og det får konsekvenser for driftsbudsjettet, sier politimester i Vest-Finnmark, Torbjørn Aas.

I budsjettet heter det at ved fordelingen av årsverkene skal det legges vekt på at den operative tjenesten ved alle politidistriktene blir bedret.

Aas synes regjeringens signal om et sterkt politi og en solid grunnbemanning i hele landet, er positivt.

— De skriver også at spesiell beredskap ikke skal gå på bekostning av den generelle beredskapen. Det viser at beredskap ikke bare handler om Oslo og indre Østland, men at også distriktene er synliggjort. Derfor har jeg forventninger til det varslede utredningen om totalt behov for helikopterressurser i beredskapssammenheng, sier Aas ti l Aftenposten.

Så langt vi ser, så er dette et veldig godt budsjett med tanke på å øke bemanningen i norsk politi. Og det er lagt ved nok penger. Det som alltid er et spenningsmoment er hvordan driftsbudsjettet ser ut for de ulike politidistriktene når pengene er fordelt senere i høst, sier leder av Politiets Fellesforbund, Arne Johnnessen.

- Beredskap samme som før 22. juli

Men Frps Per Sandberg synes ikke det er nok: Han peker på at det er tverrpolitisk enighet om at det innen 2020 skal være to operative politifolk per. 1000 innbygger, og mener man ikke vil nå dette målet med Regjeringens forslag.

— Jeg registrerer at økningen er høyere, men utfordringene er større enn noen sinne. Med dette forslaget vil beredskapen i 2013 være som før 22. juli i fjor, sier Sandberg.

Knut Aril Hareide (KrF) var leder av 22. juli-komiteen på Stortinget. Han er glad for at Regjeringen har fulgt opp tiltak som beredskapssenter i Oslo og politihelikopterberedskap i Rygge, men han hadde håper på mer fra Regjeringen.

Regjeringen bruker 277 millioner kroner mindre penger på samfunnssikkerhet og beredskap enn i fjor. Dette er i all hovedsak fordi utgiftene til Direktoratet for Nødkommunikasjon (DNK), som bygger nytt nødnett er kuttet.

— Min forventing var at Regjeringen skulle ha enda tydeligere satsning beredskap og sikkerhet. Gjørv-kommisjonen sa at penger ikke var nok alene, men de sa ikke at penger ikke er viktig. Jeg forventet at man skulle bruke mer ressurser fremover: Paradokset nå er at beredskap og sikkerhet får mindre ressurser i 2013 enn 2012 på grunn av en nedtrapping nødnettet. Det er satt på vent, jeg håper vi ser at dette spørsmålet blir avklart i løpet av høsten, sier Hareide.

Sandberg mener penger spart på nedtrapping av nødnett, burde vært penger investert i andre prosjekter:

— Nå har man hatt en anledning ved at man utsetter videre implementering av nødnettet. Da har man spart midler som kunne vært kanalisert over på utstyr og IKT-plattformer. Gjørv etterlyser oppjustering av operasjonssentraler, det kunne man tatt nå som man utsetter nødnettet, sier Sandberg.

E-tjenesten skal overvåke islamister og høyreekstreme

Også Forsvarsdepartementet og Fornying- og administrasjonsdepartementets budsjetter følger opp anbefalingene fra Gjørv-kommisjonen i sine budsjetter:

I Forsvarsdepartementets budsjett foreslår Regjeringen å gi Nasjonal sikkerhetsmyndighet en bevilgningsøkning på over 30 prosent:

Bevilgningen til Nasjonal sikkerhetsmyndighet øker med 43 millioner kroner, og etterretningstjenesten styrkes med 68 millioner kroner, for å følge utviklingen av internasjonale islamistiske nettverk og høyreekstreme miljøer i Europa. I 2013 passerer etterretningstjenestens bevilgninger én milliard kroner.

For å styrke Heimvernets kapasitet, i tråd med 22. juli-kommisjonens rapport, foreslås det å øke bevilgningen med 20 millioner kroner.

Regjeringen vil gjøre den nåværende beredskapen på helikopterbasen på Rygge permanent, og øker bevilgningen til Luftforsvaret med 8 millioner kroner.

Regjeringen foreslår å bruke 192 millioner kroner på sikringstiltak ved Statsministerens kontor og Forsvarsdepartementets lokaler, og det anslås at økte driftsutgifter i forbindelse med innflytting av Statsministerens kontor i Forsvarsdepartementets bygning vil koste 19 millioner kroner.

I lys av terroraksjonen ønsker regjeringen forskning innenfor sikkerhet og beredskap. I 2013 blir det startet opp et femåring forskningsprogram, og forsvarsdepartemetet setter av én millioner kroner til programmet. Det skal i alt være 20 millioner kroner per år - justis og kunnskap skal også delta.

700 000 på Regjeringskvartalet

FAD vil bruke 700 millioner kroner som følge av angrepet mot regjeringskvartalet 22. juli 2011.

Av bevilgningen er det foreslått at Statsbygg skal få 75 millioner kroner for å sikre og utbedre, men også for å rydde opp og rehabilitere Regjeringskvartalet.

Regjeringen foreslår også å bevilge 291,9 millioner kroner over Statsbyggs budsjett til husleie for erstatningslokaler, og 152 millioner til å sikre erstatningslokaler. De siste midlene vil blant annet gå til å sikre glass, fasade og områdene rundt bygningene.

I forslaget fra FAD får Departementenes servicesenter (DSS) en økt bevilging med 84,5 millioner kroner fra 100 millioner kroner til 184,5 millioner kroner til nytt og bedre utstyr og økt bemanning til vakthold samt sikring i regjeringskvartalet og øvrige lokaliteter for departementene.

Departementet bruker også millioner på å digitalisere staten, hvorav 20 millioner kroner går til fornying av politiets IKT-systemer.