• Norske bensinkunder har ingen ting å klage over. Sammenlikner vi med bussbilletten, burde bensinprisen ligget skyhøyt over 20 kroner literen.

Og bensinutgiftenes andel av vårt totale forbruk har sunket siden 1998, viser beregninger utført i Statistisk sentralbyrå.

Daglig leder Arild Hermstad i Fremtiden i våre hender har ingen medfølelse med bilister som sutrer over literprisen når de fyller tanken på sine fete, oppblåste firehjulstrekkere.

Sytingen blir enda mer høylytt nå, når bensinprisen nærmer seg 12 kronersgrensen. En statistikk som finnes på nettsidene til Norsk Petroleumsinstitutt viser at Norge nå ligger på Europa-toppen (25. juli 2005) med en snittpris kr. 11,22. Men Nederland følger hakk i hæl med kr. 11,20. Deretter følger Storbritannia, Tyskland og Belgia, som alle ligger over 10 kroner.

— Men dersom vi hadde hatt samme utvikling på bensinprisen som på prisen på bussbilletten, så ville bensinprisen for lengst ha ligget skyhøyt over 20 kroner, sier Arild Hermstad.

Bensin koster halvparten

Han viser til statistikk hvor det kan avleses at literprisen for bensin og minsteprisen på buss lå omtrent på samme nivå for 30 år siden - rundt 2-3 kroner. Etter den tid har de kollektivreisende smertelig fått erfare, ikke minst i Hordaland og Bergen, at bussbilletten er blitt bortimot tidoblet. Prisen i dag er 23 kroner.

Prisen på én liter bensin er derimot «bare» femdoblet i samme tidsrom, og koster pr. dags dato halvparten av det den billigste bussbilletten koster.

— Dette er resultatet av en helt bevisstløs politikk fra myndighetenes side, sier Arild Hermstad, og sikter til den systematiske nedbyggingen av den statlige støtten til kollektivtrafikken.

— Og om bensinprisen øker til 12 og til og med til 13 kroner, så tror jeg ikke det er nok til at folk vurderer å endre reisemønster, mener Hermstad.

Mer bensin for pengene

En tilsvarende sammenlikning er gjort av forsker Frank Haraldsen ved Statistisk sentralbyrå.

— Med en literpris på 11 kroner vil bensinprisene ha steget med litt mer enn 30 prosent siden 1998. Det året kostet 95 oktan blyfri bensin i snitt 8,39 kroner literen. Konsumprisindeksen har riktignok bare steget med ca. halvparten av bensinprisene siden 1998. Men mer sammenliknbare varer som kollektivtransport og elektrisitet har steget enda mer enn bensinprisene, opplyser Frank Haraldsen til Bergens Tidende.

— Og om vi setter prisstigningen på bensin til 30 prosent fra 1998 til 2005, så har en gjennomsnittlig industriarbeiderlønn steget med 33 prosent til 4. kvartal i 2004. En industriarbeider får altså mer bensin for en månedslønn nå enn han gjorde i 1998, påpeker Frank Haraldsen, som graver videre i statistikkene.

— I 1995-97 brukte en gjennomsnittlig husholdning drøyt 4 prosent av forbruksutgiftene til drivstoff. I 2001-03 var denne andelen kommet ned i vel 3 prosent. Alt i alt viser dette at 11 kroner og vel det pr. liter bensin i 2005 ikke er verre enn en pris på drøyt 8 kroner i 1998, sier Frank Haraldsen.