— Jeg har ikke sovet ett minutt, men kost meg i hele natt med å høre på kostelige, konstruktive innlegg. Det har vært en stor fornøyelse og glede, sier Erik Solheim når han ringer Aftenposten.no fra flytoget på vei inn til Oslo.

Han er mildt sagt oppgitt over statslederne fra Sudan, Saudi-Arabia, Venezuela og Bolivia som brukte hele natten på å rase og kverulere over en avtale ingen var helt fornøyde med, men som stort sett alle andre land var villige til å slutte seg til.

Sudans visestatsminister gikk så langt som å sammenligne prosessen frem mot klimaavtalen med Holocaust.

Ingen skåling

Først rundt klokken 10.30 lørdag formidag, da både Solheim og norges sjefsforhandler Hanne Bjurstrøm hadde forlatt konferansesenteret, ble landene enige om en erklæring om å ta avalen Obama meislet ut freag kveld "til etterretning".

— Det er bedre med ett skritt frem, enn to tilbake. Vi har fått en avtale, men vi spretter ikke akkurat champagnen, sier Solheim.

Han sier avtalen er langt mindre forpliktende og ambisiøs enn Norge hadde ønsket, men understreker at det har kommet positive ting ut av forhandlingene: Enighet om å begrense den globale oppvarmingen til maks to grader, positive referanser til bevaring av regnskog, og ikke minst løfter om penger.

— De fleste store utslippsland har sagt de støtter avtalen - hvilken praktisk betydning får det at noen land ikke slutter seg til?

— Det var et dundrende flertall av land som ga sin tilslutning til avtalen - sikkert over 90 prosent av verdens befolkning og en tilsvarende del av verdensøkonomien. Så vi er ikke avhengig av disse siste landene, sier Solheim.

Ta makten

Han betegner likevel klimatoppmøtet som historisk: Ikke siden Versailles-forhandlingene i 1919 har verden sett like intense forhandlingene mellom toppledere som det man opplevde i København.

— Men nå må vi begynne å tenke på hvordan vi skal ta tilbake makten i FN og ikke la enkeltland herje på denne måten. Det vi så i natt, var åtte timers hakking på en avtale som et dundrende flertall ønsket, sier han.

Han har foreløpig ikke noen klar oppskrift på hvordan dette skal løses, men sier landene som virkelig vil fremover i arbeidet mot klimaendringer nå må legge en klar strategi for å unngå slike avsporinger ved neste korsvei.