— Det er ingen forskjell i økonomi for oss om vi bygger baseskole eller skole med vanlige klasserom, sier byråd for skole og oppvekst, Filip Rygg (KrF).

Avviser sløsing

Både Rygg og tidligere skolebyråd Tomas Moltu (KrF) tilbakeviser at det er blitt sløst med ressurser fordi vegger er revet og bygget opp igjen.

— Jeg opplever ikke at det dreier seg om store ressurser. De endringene som er blitt gjort, er utført i forbindelse med oppussing og nybygg av skolene, sier Moltu. Han satt som byråd fra høsten 2007 til høsten 2009.

Moltu forsvarer satsingen på det han kaller «fleksible skoler», men han innrømmer at det har vært mange ulike meninger knyttet til store, åpne klasserom.

— Jeg registrerer nå at det er flere som mener det kanskje skulle vært grundigere gjennomgang av det pedagogiske før det ble satset i stor skala. Men jeg vil understreke at åpne arealer fungerer godt på noen skoler, og at når det kommer til resultater, ser vi ingen forskjell, sier Moltu.

- Må lære arealbruk

Nåværende byråd Rygg mener pedagogikk er noe som bør vektlegges tyngre.

— Skal man lykkes med åpne arealer må det satses på kursing rent pedagogisk. De som skal flytte inn i nye skoler, må lære seg hvordan de kan bruke arealene på en god måte, sier Rygg.

Han forsvarer Bergens satsing på åpne arealer.

— Det er ikke hodeløst med åpne arealer så lenge det tenkes fleksibelt. Vi må våge å bygge skolen annerledes i dag enn vi gjorde før, og det er bra at Bergen ikke stiller seg utenfor i denne viktige debatten. En skole bør ha både åpne arealer, skyvedører og vanlige, små klasserom, sier Rygg.