Hun er ikke overrasket over at barnevernet i liten grad anmelder familievoldssaker til politiet.

— Vårt inntrykk er at barnevernet kommer for sent på banen. De gjør rett og slett ikke nok. Det virker som om mange er redde for at en anmeldelse skal gjøre samarbeidet med familien vanskeligere. Men når det er fare for liv og helse er både barnevernsansatte og andre pliktige til å gå til politiet, sier Smaadahl.

Vil ha høyere kompetanse

Et barn som lever med vold i familien risikerer å få en rekke senskader. Mange sliter søvnløshet, stress og depresjoner. Noen blir selv voldelige i voksen alder. Tove Smaadahl hevder barnevernsansatte vet for lite om dette.

— Barn er vel så utsatt for alvorlige senreaksjoner som voksne. Derfor er det svært viktig å ha folk med spesialkompetanse på området. Det bør være en person med særlig ansvar for og kunnskap om familievold på alle barnevernskontor, sier Smaadahl.

Svært mange av kvinnene som oppsøker krisesentrene har med seg barn. De fleste kommer på eget initiativ eller de blir henvist av politiet. Bare seks prosent kommer etter å ha vært i kontakt med barnevernet.

Barn på krisesentrene

— Disse tallene taler for seg selv synes jeg. Barnevernet burde vært mer på banen i forhold til andre etater. Det er ikke slik at det nødvendigvis må bli en straffesak av alle voldsepisoder, men politiet bør bistå i flere saker enn de gjør i dag, sier Smaadahl.

Hun understreker at hun har forståelse for at ikke alle ønsker å anmelde familievold.

— Jeg har selvsagt respekt for dette valget, men generelt sett burde politiet vært inne i flere saker. Der har barnevernet et ansvar, sier Smaadahl.