— Jeg tror kanskje halloween har slått gjennom i Norge mye på grunn av ritualiseringen av barnehageåret. Det er et stort, svart tomrom på høsten hvor det ikke skjer noe, og i barnehagene har de behov for aktiviteter de kan gjøre sammen med barna. Det er viktig å ha noe å se frem til, sier førsteamanuensis Asbjørn Dyrendal ved Institutt for arkeologi og samfunnsvitenskap på NTNU i Trondheim til Fædrelandsvennen.

Etablert tradisjon Religionsforskeren befatter seg særlig med det okkulte, men mener altså barnehagene er mye av årsaken til at den i utgangspunktet okkulte høytiden halloween nå er fullt etablert i Norge.

For bare tjue år siden var det helt ukjent at barn gikk på dørene for å tigge godteri 31. oktober, og først rundt årtusenskiftet begynte praksisen å bli etablert og akseptert.

At skikken med godterijakt iført skrekkostymer er importert fra USA, er noe «alle» er klar over, også foreldre som opplever at barna kommer hjem fra barnehagen og trenger hjemmelagde kostymer.

— Mange flere barn går i barnehagen nå enn for 20 år siden, sier Dyrendal.

Tall fra SSB viser at 78.000 barn gikk i barnehage i 1980. I 1990 var det 139.000, og nå er tallet rundt 270.000.

Mer tv Den andre viktige årsaken til halloweens gjennomslag er økt mangfold i eteren, med en langt bredere amerikansk kulturpåvirkning enn da folk flest bare hadde tilgang til et par-tre tv-kanaler for 20 år siden.

— Handelsstanden ser selvsagt salgspotensialet i dette hullet før jul, og markedsfører halloweeneffekter så godt de kan. Litt lenger ned på lista vil jeg føre opp den voldsomme reallønnsøkningen vi har opplevd de siste årene. Det er ikke bare det at vi har økt tilgang på effekter, men vi har også mye mer å bruke til fest og moro, sier Dyrendal.

Han tror ikke gjennomslaget for halloween først og fremst handler om den økte åpenheten for det okkulte, slik det kommer til uttrykk blant annet gjennom Harry Potter-farsotten eller prinsesse Märthas engleskole.

— Men det er klart det var et annet samfunn for tretti år siden, og dette hadde neppe skjedd da, sier Dyrendal.

Motbevegelse Ikke alle er like glade for halloweenfeiringen, og alternative feiringer som «Hallo Venn» har kommet i stand mange steder. På disse arrangementene er det forbudt å kle seg i skremmende kostymer, og de er gjerne iscenesatt av kristne menigheter.

— Også denne motbevegelsen er noe vi har importert. Ideen stammer fra menigheter i USA hvor man bekymrer seg over innholdet i halloween og det man ser på som feiring av mørke makter. Det føyer seg også inn i en kristen tradisjon med å forsøke å fylle hedenske høytider med kristent innhold. Altså har vi her en opprinnelig hedensk høytid som har blitt kristnet, sekularisert og populærkulturalisert, før den nå altså forsøkes gjenkristnet, sier Dyrendal.

To nivåer Førsteamanuensis Rune Blix Hagen ved Institutt for historie ved Universitetet i Tromsø arbeider med å kartlegge hekseriets historie i Norge. Han mener halloween feires på minst to ulike nivåer, også i Norge.

— På den ene siden har vi den kommersielle feiringen som er helt uten innhold, sier Hagen.

I en kronikk han skrev for forskning.no i fjor, knytter han feiringen til «magimarkedet der fortryllingens tilbakekomst knyttes til storstilt vestlig underholdning og populærkultur.»

— Men i tillegg til dette har vi underskogen av heksesamfunn som feirer halloween med bakgrunn i de gæliske og keltiske røttene bak høytiden, sier Hagen.

— Vi ser at halloween nå også er i ferd med å bli en fest for de voksne, men innholdet i denne er like fraværende som i festen for barna, sier Blix Hagen.

Minnemarkering Personlig hadde han helst sett at den norske halloweenfeiringen ble fylt av et annet innhold.

— Det å minnes de døde har en relativt lang tradisjon i Norge. Det ville vært mer meningsfylt hvis vi kunne samles og markere høytiden sammen med våre nærmeste, både dem som lever og dem som er døde. Den kunne også gjøres til en minnemarkering over ofrene for hekseforfølgelsene, slik det faktisk nå blir gjort enkelte steder i Skottland, sier Rune Blix Hagen.

Hva synes du om halloween? Si din mening!