• Halloween er ikke verre enn eventyr som «Hans og Grete», sier overlege Einar Heiervang ved barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling på Haukeland sykehus. Det er trebarnsmoren Kjellaug Tonheim Tønnesen fra Bergen uenig i. Hun leder en landsomfattende underskriftskampanje mot Halloween.

CAMILLA SCHARFFSCHER ENGESET

Overlegen tror ikke barn kan ta psykisk skade av Halloween.

— Halloween-artiklene er skumle, men overgår ikke andre ting barn kan bli redd for. Barn liker faktisk å bli litt skremt, mener han.

Tiltrukket av spenning

— Barn har alltid vært tiltrukket av det som skremmer dem. Spenning fyller et visst behov hos barnet, sier Heiervang, som mener det kan være sunt for barna å bli utsatt for litt spenning,

— Gjennom livet vil barnet møte situasjoner som skremmer dem. Halloween gir barnet mulighet til å bli kjent med en slik situasjon uten reell fare, sier Heiervang, som selv har kjøpt Halloween- maske til sin datter.

Overlegen utelukker ikke at enkelte barn kan bli redd, men påpeker at det samtidig er veldig mange barn som synes Halloween er kjempegøy. Å avskaffe Halloween synes han er å gå for langt.

Kommersielt trick

Feiringen av Halloween møter sterk motstand av en gruppe bekymrede foreldre som er rasende over eksponeringen av ondskap og død myntet på barn. De mener Halloween er et grusomt kommersielt trick, bokstavelig talt. Annonser og brosjyrer viser bilder av vampyrer, monstre, djevler og skjeletter. Det blir reklamert for våpen som blodige kampøkser, ljå, kjøttøkser og blodampuller. Lekebutikkene selger skumle masker og utkledninger.

Kampanje mot ondskap

  • Det er uhørt å markedsføre en tradisjon bygget på ondskap og død i et samfunn hvor vi prøver å snu voldsutviklingen, raser Kjellaug Tonheim Tønnesen. Trebarnsmoren fra Bergen er så provosert at hun har tatt saken i egne hender og leder nå en underskriftskampanje mot Halloween.

Det som startet som en liten lokal aksjon, fikk raskt oppmerksomhet også i andre deler av landet. Per i dag er det samlet rundt 1000 underskrifter fra hele landet og brev er sendt barne- og familieministeren, barneombudet og til stortingsrepresentanter.

Tømmersen etterlyser etisk ansvar hos leketøykjedene, og kritikken er spesielt rettet Brio, Ringo, Carlsen og Extra Leker.

Carlsen leketøykjede har bestemt at de vil slutte å reklamere for blodige Halloween-effekter fra og med neste år.

— Det er som en dråpe i havet, men en begynnelse, sier Tønnesen.

Bekymret barneminister

Barne- og familieminister Laila Dåvøy gir all honnør til foreldrene som har engasjert seg i underskriftskampanjen. Hun tar foreldreaksjonen meget alvorlig og har gått nøye gjennom det innsamlede materiale.

— Forbrukerombudet som vil gjennomgå praksisen av markedsføringsloven og se om den er streng nok i henhold til det kommersielle presset mot barn, sier Dåvøy. Barne- og familiedepartementet vil dessuten forandre markedsføringsloven og forby reklame direkte rettet mot barn.

- Redselskabinetter

— Butikkene er blitt rene redselskabinetter, sier Stig Rune Lofsnes, informasjonssjef i BarneVakten, organisasjonen mot medievold for barn. Etter fjorårets Halloween mottok BarneVakten henvendelser fra flere foreldre som fortalte at barna var blitt vettskremt etter møte med blodige monstre på Halloween.

BarneVakten er bekymret for voldsforherligelsen, redselen hos barna og for samfunnseffekten ý koblet til vold i mediene.

Lofsnes påpeker at Halloween har ingen tradisjon i Norge og mener det er kun er et salgsfremstøt fra leketøysbutikkene, motivert av ønsket om å tjene penger i en dårlig sesong.

Harmløs lek

Administrerende direktør i leketøykjeden Ringo, Gro Svendsen, sier seg uenig med mange av argumentene fra foreldreaksjonen. - Halloween er rent rollespill bygget på fantasi og kreativitet. Lek som dette kan være positivt for barna, mener hun

— Hvis Halloween var påvist skadelig for barn ville vi tatt konsekvensene, men vi ser ingen grunn til å stoppe en feiring tusenvis av barn synes er kjempegøy, sier Svendsen.

Hennes fire barn feirer i dag Halloween for tredje året på rad.

Julebukk

— Hvorfor feirer vi egentlig Halloween i Norge?

— Det skyldes nok en blanding av sterke kommersielle krefter og påvirkning av kulturelle impulser utenfra. Selv om vi har hentet denne tradisjonen fra USA har den også kjente elementer fra andre feiringer vi har i Norge, som julebukk, sier Ane Ohrvik, instituttet for kulturhistorie ved Universitetet i Oslo.

fakta/halloween

  • Navnet Halloween kommer av «all hallow eve» ý de dødes natt. Natten da de døde kom tilbake for å hjemsøke de levende.
  • Vår tids Halloween-feiring stammer fra en urgammel keltisk festival kalt Samhain, som betyr sommerslutt. Samhain var også keltisk nyttår.
  • Immigranter fra Irland, Skottland og England brakte Halloween-skikken med seg til Amerika.
  • Gresskar-tradisjonen reflekterer kelternes skikk som stilte hodeskaller rundt bålet for å holde onde ånder borte.
  • Den moderne Halloween-feiringen er først og fremst en dag hvor barn kler seg ut og går fra hus til hus på jakt etter godteri.
  • Amerikanske barn spør om «trick or treat» (fanteri eller godteri). Etter gammel irsk tradisjon gikk hjemløse og tigget mat til festivalen. De gavmilde ble lovet suksess, mens truslene haglet over de gjerrige.