Det sier forsker og lektor ved Høgskolen i Bergen, Inger Solheim. Hun har nettopp gjennomført en undersøkelse på bevegelseshemmede barns fritid.

Studien viser at mange av barna opplever fritid preget av passive aktiviteter som TV og dataspill. Barna får dermed få eller ingen venner, og er ensomme. I intervjuene forklarte flere foreldre barnas lave aktivitet med at det var så få tilbud for deres barn.

Passive foran TV og PC

– Dette er tankevekkende i forhold til integreringsdebatten som har foregått de siste årene, sier forskeren.

– Preges foreldre av gamle holdninger?

– Kanskje foreldre har barrierer og vil ikke være til bry. Mange lag og organisasjoner kvir seg til å ta imot funksjonshemmede barn. De er redde for at de mangler kunnskap og at det blir mye arbeid. En av mødrene jeg intervjuet hadde selv gått inn som trener for at barna hennes skulle få være med, sier Solheim.

Mister selvtillit

Når bevegelseshemmede barn er aktive, skjer det som regel sammen med voksne. Få av barna deltar i organiserte barne— og ungdomsaktiviteter.

– Enkelte foreldre forteller at ungene kan føle seg deprimerte. Noen mister selvtilliten og gutsen som skal til for å bli en del av samfunnet. Det viser seg også at funksjonshemmede utestenges fra arbeidslivet. Det kan bli et liv på uføretrygd, sier hun og legger til:

– Alle har behov for å utvikle seg, og utvikle relasjoner til andre. Folk bruker fritiden til å realisere seg selv, skape sin identitet. Vi bruker den til ting vi har lyst å gjøre. Disse barn og unge kan ikke velge.

Lei foreldrene

Solheim etterlyser større politisk innsats for å få flere barn ut i organisert aktivitet.

– Flere kommuner bør se nærmere på prosjekt Fritid med Bistand (FmB), som har faglig knutepunkt i Kristiansand.

FmB innebærer at en deltaker og en tilrettelegger sammen med en saksbehandler arbeider for at deltakeren kan stå på egne bein i en fritidsaktivitet.

Solheim mener også det er nødvendig å følge opp fine ord om integrering med økonomiske midler.