• Hver gang vi har lønnsoppgjør får vi halvparten av det andre får. Den nye jordbruksavtalen er dårlig, sier Gunnar Trædal, fylkesleder i Hordaland Bonde- og Småbrukarlag.

HILDE HEIAN hilde.heian@bt.no

Natt til lørdag ble representantene fra Norges Bondelag, Norges Bonde— og Småbrukarlag og staten enige om den nye jordbruksavtalen som har en ramme på 573 millioner kroner;

  • 7800 kroner ekstra pr. årsverk i landbruket.* Bunnfradraget er redusert med 1000 kroner.* Nei til fritt kjøp og salg av melkekvoter.* Bøndene har redusert sitt samlede krav fra 1,5 milliarder kroner til 920 millioner kroner.* Matvareprisene øker to prosent i snitt fra 1. november.* Satsingen på økologisk landbruk er økt fra 75 millioner kroner til 125 millioner kroner.

Jordbruksavtalen var bare noen timer gammel, da Bergens Tidende i går formiddag traff fylkesleder og sauebonde Gunnar Trædal fra Masfjorden på Torgallmenningen. Der solgte bønder i byen kjøtt og egg til produsentpris, og gjorde kundene oppmerksomme på hvor mye staten egentlig tar i avgifter.

Forferdelig - Det er helt forferdelig. Vi bønder får 19,20 kroner per kilo svinekjøtt, mens staten tar omtrent like mye i moms, sier Gunnar Trædal.Det fylkeslederen i Hordaland Bonde- og Småbrukarlag er fornøyd med, er at staten ikke fikk gjennomslag for å redusere overføringene til de minste brukene.- Det blir en bedre struktur enn opplegget til staten. Dessuten er det positivt at vi fikk forhindret fri omsetning av melkekvoter og at bunnfradraget er redusert. Ellers synes jeg at den nye jordbruksavtalen er svært dårlig. Vi har ikke reelle forhandlinger. Hadde vi ikke godtatt jordbruksavtalen, ville staten kjørt frem sitt opprinnelige tilbud, konstaterer fylkesleder Gunnar Trædal.

— Hva er du mest misfornøyd med?

— Vi krevde nærmere 20.000 kroner i lønnsøkning per årsverk, men får bare 7800 kroner i snitt. For meg vil det bare utgjøre et par tusen kroner. I år får geitebønder 4,44 kroner pr. kilo kjekjøtt, i 1952 fikk bøndene en kilopris på 5,50. Det forteller mye om prisutviklingen i løpet av femti år. I dag får du to koteletter for det du for ti år siden betalte for en kotelett. Men stadig blir vi møtt med krav om at maten skal være så billig, forteller Gunnar Trædal.

Ikke så dyrt likevel Nå viser en ny undersøkelse at det bare er fire land i Europa som har billigere mat enn Norge. I snitt må vi nordmenn bare jobbe i to timer og 28 minutter for å kunne betale en ukes forbruk av mat.

Undersøkelsen som Norsk Landbrukssamvirke og Norges Eksportråd har gjennomført, er basert på matvareprisene som Eksportrådet har innhentet i 14 byer verden over, for så å regne ut hvor lenge folk må jobbe for å kunne kjøpe en matvarekurv.

Ifølge VG er det bare D|sseldorf, Haag, Paris og London som kommer billigere ut enn Oslo. Derimot har Norge en svært høy moms på matvarer i dag, nemlig 24 prosent. Bare Danmark ligger høyere med en merverdiavgift på 25 prosent på mat.

Fornøyd - Vi er tilfreds med at det var mulig å oppnå en jordbruksavtale. Det har blitt lagt mye energi i arbeidet med å få en avtale som skulle gi inntektsvirkning for bonden direkte, sier leder Kirsten Indgjerd Værdal i Norges Bondelag til NTB.

I en pressemelding uttrykker Hordaland Bondelag skuffelse over at regjeringen ikke vil gi dem en inntektsutvikling som andre grupper, slik det ble lovet i stortingsmeldingen som ble vedtatt i fjor. Ellers er Hordaland Bondelag fornøyd med at det ble en avtale, og at forslaget om direktesalg av melkekvoter ble stoppet.

Les også: Skuffede politikere