Til slutt fikk hun skyss tilbake til hjemlandet med latviske arbeidere. Dette er bare ett eksempel på hva utenlandske au pairer kan risikere i Norge. I går kveld ble au pair-temaet belyst i dokumentaren «Mammaranet» på TV2. Hovedpersonen der er filippinske Emmalyn (28). Hun reiste fra datteren sin i tre år for å jobbe som au pair i Norge. Da hun kom hjem, var hun en fremmed for datteren sin.

Uten rettigheter

– Problemet er at utenlandske jenter som kommer hit for å jobbe som au pair, i virkeligheten ikke har noen form for rettsbeskyttelse. De er prisgitt sine arbeidsgivere, kontrakten de har skrevet under på er ikke mye verdt, og «lønnen» er så dårlig at de ikke har noen muligheter til å reise når de vil.

Det sier førsteamanuensis Lise Widding Isaksen ved sosiologisk institutt, Universitetet i Bergen til Bergens Tidende. Hun har med støtte fra Norsk Forskningsråd gjennomført en stor studie av kjønn, omsorg og globalisering.

Stor økning

– Det har skjedd en stor forandring på dette området bare de siste par årene, sier Widding Isaksen.

– I år 2000 var det mellom 200 og 300 au pairer i Norge. Nå ligger antallet på mellom 1200 og 1500. Det store flertall kommer fra asiatiske og østeuropeiske land, og mange av dem har barn. Det som skjer, er at barn i fattige land mister sin mor. Barn i rike land får en «ekstramor». Vi ser det samme «omsorgsranet» på flere områder, for eksempel når det gjelder helsepersonell.

– Omsorg blir eksportert i stadig større grad, ofte til luselønn, mens de som trenger omsorgen i hjemlandet, ikke får den. Vi tror det er en vinn-vinn situasjon, men det er i så fall bare for oss. Taperne finnes i landet der au pairen kommer fra. Det er fattigdom og nød som gjør at unge jenter må ta slike jobber på andre siden av jorden. Det har ingenting med «kulturutveksling» å gjøre, som vi liker å kalle det, sier Widding Isaksen.

Tidsklemmen – Hvorfor velger stadig flere norske familier au pair?

– Norske familier er i tidsklemme, og kontantstøtten kan fort dekke «lommepengene» på 3000 kroner i måneden, som er vanlig au pair-betaling. Dyre og ufleksible skolefritidsordninger kan være et problem. Eller at foreldre stadig oftere er henvist til å jobbe på ugunstige tider som ikke stemmer med åpningstidene i barnehagen.

Å ha et menneske i huset hele døgnet er praktisk. Men det er en ordning som også er lett å utnytte. På papiret har de fleste au pairer en arbeidstid på fem timer dagen. I praksis blir de ofte «hushjelper» som er til disposisjon døgnet rundt til alle mulige slags arbeidsoppgaver, sier Widding Isaksen.

Forbud mot Skandinavia

– Norske myndigheter svikter disse jentene. Filippinske myndigheter har helt siden 1998 nektet å utstede visum til jenter som vil ha au pair-jobb i Skandinavia. Dette skjedde etter flere grove tilfeller av utnyttelse. I Sverige blir de stoppet av innvandringsmyndighetene, men Utlendingsdirektoratet (UDI) i Norge ser gjennom fingrene med dette. Omkring 450 filippinske jenter jobber som au pairer i Norge i dag, på tross av manglende aksept fra hjemlandet. Denne gruppen er om mulig enda mer rettsløse enn jenter fra andre land. De kan ikke engang vente seg å få hjelp fra den filippinske ambassaden.

TV2