• EU er ikke konstruert som en demokratisk organisasjon, og det blir ikke særlig mer demokratisk ved proklamasjoner fra elitepolitikere, sier Torstein Hjellum.

Hjellum, som er statsviter ved Institutt for sammenliknende politikk, var i 1994 aktiv i Nei til EU. EU-skepsisen bygger han på at det synes som om tendensen til byråkratisering og sentralisering er sterkere enn demokratisering.

— Sentralisering av makt kan bety at ulike lands eliter kan ha økt påvirkning gjennom direkte kontakt med byråkrati og beslutningsorgan. Men det øker bare avstanden til folket og er ikke særlig demokratisk. Tendensen til sentralisering av beslutninger er for øvrig en tendens vi også ser i det norske systemet, sier Hjellum. Dette forklarer hvorfor folkelig politisk deltakelse er på retur.

— Folk føler at de ikke får særlig innflytelse. Det er en alminnelig tendens i den vestlige verden, og er særlig sterk når det gjelder valg til EU-parlamentet, hevder Hjellum

— Men både miljøorganisasjoner og andre interesseorganisasjoner som forsvarer folkelige rettigheter peker på muligheten EU gir for å endre politikk i mange nasjoner. Forteller ikke dette om EU som demokratiseres?

— Selvsagt finnes det demokratiske kulturer i EU-land. Men den politiske kulturen er generelt sett mer preget av en autoritær forhistorie enn i Norge. Vi skal vokte oss for å sette oss på vår høye hest, men både norske og utenlandske eksperter innenfor statsvitenskapen betrakter de nordiske demokratiene som blant de mest utviklede. Hos oss har rettighetstenkningen stått sentralt lenge. Vi har ikke hatt et sterkt og autoritært føydalt aristokrati slik som de fleste andre land i Europa. Disse tradisjonene setter fremdeles sitt preg på europeisk politikk.

— Østutvidelsen kan bringe nye land inn i EU. Men disse er ikke kjent for lange og sterke demokratiske tradisjoner. De vil snarere kunne hemme enn bidra til en demokratiutvikling i EU, i alle fall på kort sikt.

— Men blir det bedre av at vi befinner oss på utsiden?

— EØS-avtalen er et eksempel på hvor dårlig EU kan fungere for oss, når vi er på innsiden. Nylig satte EFTA-domstolen til side en norsk lov om kjønnskvotering på universitetene. Den loven er en del av likestillingspolitikken i Norge, som har bred legitimitet. Det har den åpenbart ikke i EU, og den norske loven ble underkjent. Eksemplet kan illustrere det jeg mener med de mer autoritære tradisjoner i EU-landene.