Noen direkte norsk parallell til Fadime-saken er ikke kjent. Ære har imidlertid vært en medvirkende faktor i flere draps— og voldssaker i Norge. I 1998 var det to drapssaker der æresbegrepet ble brukt som forklaring.

I september dette året knivstakk Nadeem Sarwar sin 24 år gamle norsk-pakistanske kone til døde i Lørenskog. Overfor VG peker han på kones norske levevis som foranledningen til drapet. Han ble dømt til 12 års fengsel.

I mai 1998 ble en 33-åring drept med kniv av en iransk mann i Stavanger. Mannen som drepte var broren til 33-åringens kjæreste. Drapsmannen kunne ikke akseptere at den separerte søsteren hadde fått en ny venn, og tok derfor livet av 33-åringen. Han ble dømt til 14 års fengsel i Gulating lagmannsrett.

Æresdrap er velkjent mange steder i verden, blant annet i Midtøsten, Pakistan, India, Bangladesh og Sør-Amerika. Jordan er blant landene der drapsmannen får svært mild straff hvis opprettholdelse av ære er motivet.

Strafferettseksperter mener imidlertid at norsk rett bør legge vekt på ære som et moment i straffskjerpende retning, skulle en slik sak komme i Norge.

— Nettopp for å statuere et eksempel og si klart ifra at den slags handlinger ikke aksepteres i det norske samfunn, burde det å begå en slik handling på bakgrunn av æresbegrepet være særdeles skjerpende, sier Svein Slettan, førsteamanuensis i strafferett ved Universitetet i Oslo, til NTB.

Han understreker at Høyesterett ikke har uttalt seg konkret om æresbegrepet i noen drapssak. Slettan trekker imidlertid fram en sak der et drapsforsøk på åpen gate i Oslo en lørdagsnatt i september 1997 ga fem års ubetinget fengsel. Da ble det løsnet en rekke skudd i forbindelse med et gjengoppgjør, og en forbipasserende ble truffet. (NTB)