Regjeringen la klokken 12 frem en stortingsmelding om klimatilpasning i Norge.

Miljøvernminister Bård Vegar Solhjell mener innbyggerne i Norge må ta innover seg at klimaendringer kan få store konsekvenser på mange områder i samfunnet.

— Alle vil merke klimaendringene. Havnivået vil stige og vi kommer etter all sannsynlighet til å få mer nedbør. Vi vil trolig få flått-utbredelse i hele landet og store problemer med overvann mange steder, sier Solhjell til BT.

Helserisiko

SV-statsråden viser til at disse endringene vil slå inn dersom vi klarer å nå togradersmålet.

— Det er ikke slik, som mange later til å tro, at vi ikke vil merke noe dersom vi klarer å nå dette målet. Faktum er at klimaendringer vil få konsekvenser for alle som bor i Norge, sier Solhjell.

01779720_87a5cck10afaaa397ek352b.jpg

Økende nedbør, stigende temperatur og mer ekstremvær stiller større krav til passering av bygninger, veier og anlegg. Klimaendringene kan blant annet påvirke drikkevannet og trehus klan bli utsatt for råte. Risiko for mer forurensning av overflatevann viser også at vi risikerer helseutfordringer, sier Solhjell.

I stortingsmeldingen, som ble lagt frem på Meteorologisk institutt, varsler regjeringen flere tiltak som den mener vil gjøre Norge bedre rustet til å møte klimaendringene. Forskningen på klimaendringer skal trappes opp og et nytt nasjonalt senter for klimatjenester skal utbygges.

Førstelinjen

Dette senteret skal gi mer presis og detaljert informasjon om konsekvensene av klimaendringer, ifølge Miljøverndepartementet.

— Er det noen konkrete tiltak eller virkemidler i denne stortingsmeldingen?

— Den såkalte planretningslinjen skal ha regler for hvordan kommunene skal drive klimaplanlegging. Konkret vil det få konsekvenser for hvordan vi skal bygge i fremtiden og hvordan vi planlegger vann og avløp for å hindre overvannsproblemer, sier Solhjell.

Regjeringen viser også til tall fra forsikringsselskapene som viser at overvann gjør stadig større skade.

Et nytt offentlig utvalg skal komme med forslag til forbedringer av rammevilkårene for håndtering av fremtidens overvann, varsler regjeringen.

Solhjell understreker at kommunene er førstelinjetjenesten i møtet med klimaendringer.

- For vestlendinger

— Hensynet til et endret klima må bli en del av daglige arbeidet i norske kommuner, sier Solhjell.

Regjeringen understreker i stortingsmeldingen at det norske folk er vant til å ta hensyn til været og gjennom århundrene har tilpasset seg til et skiftende klima.

— Dette er en stortingsmelding som særlig folk i Bergen og på Vestlandet bør merke seg. Vi vestlendinger er jo fra før vant til mye vær og mer skal det bli, sier Solhjell.

Gjennom det siste århundret har det blitt varmere og nedbørsmengdene over Norge har økt om lag 20 prosent. Det er ventet at temperatur og nedbør i Norge vil fortsette å øke framover.

VARMERE: Det er beregnet at årsmiddeltemperaturen vil stige med med mellom 2,3 og 4,6 grader i Norge mot slutten av dette århundret sammenlignet med perioden 1961-1990.
ARILD NYHEIM

Det er beregnet at årsmiddeltemperaturen vil stige med med mellom 2,3 og 4,6 grader i Norge mot slutten av dette århundret sammenlignet med perioden 1961-1990.

Beregningene viser at nedbøren kan øke med mellom 5 og 30 prosent, og framskrivningene tilsier at det blir mer intens nedbør som igjen kan øke faren for enkelte typer flom og skred, heter det i stortingsmeldingen.

Lavere utslipp

Hvor store konsekvenser klimaendringene vil få for natur og samfunn vil være et resultat av hvor mye klimaet endrer seg og samfunnets evne, mulighet og vilje til å ta hensyn og aktivt tilpasse seg disse endringene, skriver regjeringen.

Presentasjonen av stortingsmeldingen fant sted omtrent samtidig som nye tall viser at klimagassutslippene i Norge sank med 0,8 prosent i 2012. Utslippene er dermed på sitt laveste nivå siden 1995, med unntak av finanskriseåret 2009.

De foreløpige tallene viser at det ble sluppet ut 52,9 millioner tonn klimagasser. Det er 0,4 millioner tonn, eller 0,8 prosent, mindre enn i 2011. Lavere utslipp fra gasskraftverk som har vært kjørt lite, har bidratt mest til nedgangen, viser en oversikt fra Statistisk sentralbyrå.

Bortsett fra i 2009, da utslippene gikk ned som følge av lav økonomisk aktivitet, har ikke utslippene vært så lave siden 1995.Som året før var det i 2012 både økt aktivitetsnivå i norsk økonomi og en nedgang i klimagassutslippene. Utslippene i 2012 var likevel 5,1 prosent høyere enn i 1990.