Det viktigste funnet er at en stor del av mobbeofrene ikke skiller seg ut fra andre som ikke er blitt mobbet, sier Lars Glasø, førsteamanuensis i arbeids— og organisasjonspsykologi.

Sammen med kolleger fra institutt for samfunnspsykologi har han gjennomført en personlighetsanalyse av 72 personer som har vært utsatt for mobbing. Samtidig ble en kontrastgruppe undersøkt, en gruppe som sammenfaller med mobbeofrene i kjønn, alder og yrke, med unntak av at de ikke har vært utsatt for mobbing.

Resultatet viste at nettopp to tredeler av mobbeofrene er helt vanlige mennesker, som ikke skiller seg ut fra dem som ikke ble mobbet.

Følger opp forskningen

– Dette betyr at alle er potensielle mobbeofre. Mobbeoffer er som folk flest, derfor kan alle bli et offer. Det finnes ingen generell offerprofil, sier Lars Glasø.

Det er første gang man på denne måten kan vise til slike sammenhenger mellom personlighet og det å bli utsatt for mobbing. En av mytene som tidligere har eksistert er nettopp at mange blir mobbeofre på grunn av personligheten. Denne myten har gjort at forskere har vegret seg for å undersøke personligheten til mobbeofre. En bekreftelse av en slik myte kan føre skyld over på mobbeofferet selv.

Som den nye undersøkelsen avslører er, har de fleste mobbeofrene ikke avvikende personlighetstrekk. Den ene tredelen skiller seg likevel kraftig ut ved å være mer nevrotiske, innadvendte, mindre samvittighetsfulle og medgjørlige.

Ennå vet ikke forskerne om de avvikende trekkene er utløst av mobbingen eller om disse var der fra før.

– Vi har en representativ undersøkelse på gang der vi følger personer som har vært utsatt for mobbing. Om noen år kan vi trolig si noe om mobbing fører til endring av personlighetstrekk, og eventuelt om noen personlighetstrekk disponerer for at man kan bli utsatt for mobbing.

Dårlig ledelse kan bli mobbing

Den nye undersøkelsen er gjennomført av forskergruppen Bergen Bullying Research Group som studerer mobbing av voksne mennesker i arbeidslivet. Selv om resultatet ikke sier noe om mobbing av barn, ser Glasø likevel sammenfallende punkt med tidligere forskning på barn som er blitt mobbet.

– Våre funn ligner på resultater fra tidligere forskning fra Dan Olweus som viser at noen barn som er blitt mobbet er mer engstelige, forsiktige eller har utviklet en mer provoserende atferd enn andre barn, slik den ene tredelen i vår gruppe har, sier Glasø.

For at det skal oppstå en mobbesak på arbeidsplassen, må det være noe i arbeidsmiljøet som tillater det.

– Dårlig ledelse er en viktig årsak til mobbing. Mer enn femti prosent av overgripere i en mobbesak er noen fra ledelsen.

Arbeidsgivere og arbeidsmiljøet er nøkkelen til å forhindre at mobbing og trakassering forekommer på arbeidsplassen. Faktorer som uklare roller, mye stress og et tøft arbeidsmiljø, sammen med dårlig ledelse gir grobunn for at mobbing kan utvikle seg.

– Mange organisasjoner er fremdeles slappe. Det er lite utviklede retningslinjer i for hvordan håndtere konflikter og trakassering på arbeidsplassene, sier Lars Glasø.

VEKKER OPPSIKT. Mobbeforskningen fra Bergen er nylig presentert i tidsskriftet Scandinavian Journal of Psychology. I Danmark blir resultatene omtalt som banebrytende. ¿ Jeg vil ikke selv si at resultatet er banebrytende, det vil jeg helst høre fra andre, sier førsteamanuensis Lars Glasø.