– Jeg er ikke enig at en velger uføretrygd. Hovedproblemet er at vi ikke hjelper folk tidlig nok, sier Høyre-lederen.
Hun reagerer på fredagens sak i BT der forsker Jon Rogstad i ved Institutt for samfunnsforskning sier at nordmenn heller vil gå på trygd enn å ta «innvandrerjobber». Solberg mener problemet er et helt annet enn at nordmenn skyr lavstatusjobber.
– Psykisk nedkjørt
– Mange opplever uføretrygd som en løsning på en del av problemene de sliter med fordi de ikke får hjelp til det som er hovedutfordringen. Det tar for lang tid før folk som blir sykmeldt blir satt på attføring. Det tar tre år. Da får du tid til å bli ganske psykisk nedkjørt.
En av to hovedløsninger Solberg har til utfordringen om å få flere nordmenn i arbeid, er å lovpålegge en eller annen form for aktivitet for arbeidsløse.
– Innaktivitet medfører større utfordringer med å komme tilbake i arbeidslivet. Det bidrar til at du over tid blir mer syk. Du mister selvtillit og pågangsmot og blir mentalt syk, sier Solberg.
Hun mener at hjelpeapparatet gjør folk sykere.
– De må bevise at de er syke i stedet for at hjelpeapparatet fokuserer på hva de kan gjøre. De sykeliggjør folk. Derfor mener vi at uansett hjelpesystem, så lenge du ikke er så syk at det er helt umulig å jobbe litt, så skal du være i en eller annen form for aktivitet.
Sende folk på trening
Derfor skal Nav, med loven på sin side, pålegge klienter å bli aktive, mener hun.
– Vi må trekker folk ut av TV-stuen. De må ut og gjøre noe. Alt fra å delta aktivt på jobbsøkerkurs til å delta på fysisk trening eller kanskje arbeide noen timer på sykehjem.
Hun vil at loven skal gi arbeidsløse rettigheter, ikke kun plikter.
– Det skal være en tosidighet. En skal ha rett til å stille krav overfor Nav. Du skal du kunne be om at de legger opp et aktivitetsopplegg for deg. En rett og plikt til aktivitet i alle våre velferdsordninger, er sannsynligvis eneste måten å bryte barrieren hvor vi hele tiden sykeliggjør folk.
Løsning to
Den andre løsningen fra Høyre-lederen er å styrke lese- og skriveferdighetene blant nordmenn.
– En av fem går ut av norsk grunnskole uten å kunne lese og skrive godt nok til å ta mer utdanning. En av fire i arbeidsfør alder står utenfor arbeidsmarkedet. Alt henger sammen, sier hun.
Hun mener dagens voksenopplæring ikke fungerer.
– De blir sendt inn i et klasserom med mange andre uten at det er individfokusert. Vi er nødt til å ha et mer aktivt engasjement fra myndighetenes side og vi må gi individuelle rettigheter til opplæring for voksne som ikke kan lese og skrive.
– Trenger ikke nye lover
– Jeg er ikke enig i at det er behov for nye lover. Det viktige er å finne ut hva som passer best for den enkelte og tilby mest mulig profesjonelle tiltak, sier Jan-Erik Støstad (Ap), statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
Han er derimot enig i at hovedproblemet ikke er at nordmenn skygger unna lavstatusjobber.
– Det blir en altfor enkel analyse å si at folk ikke vil ha enkelte jobber og derfor går rett ut i uføretrygd. Det er en lang prosess å få uføretrygd. Jeg er enig i at det er viktig med individuell oppfølging og at myndighetene komme raskt på banen, men det gjør vi også. Tiltakene er trappet opp under finanskrisen, sier han.
– Bør tilbudet for lese- og skriveopplæring for voksne endres?
– Dette et er problem som er undervurdert og vi er neppe ferdige med å videreutvikle tilbudet, sier han.
