Det skyldes blant annet at den danske ordningen ikke er evaluert. Bjarne Håkon Hanssen og likestillingsminister Karita Bekkemellem (Ap) har vært på studietur i Danmark hvor det er innført 24 års aldersgrense for familiegjenforening ved ekteskap, og tilknytningsregler som sier at et ektepar bare får familiegjenforening i Danmark hvis de har størst tilknytning der.

Hanssen og Bekkemellems utgangspunkt var å undersøke om disse omstridte danske reglene har begrenset tallet på tvangsekteskap. Tankegangen har vært at det er vanskeligere for foreldre å tvinge noen som er over 24 år til å gifte seg enn helt unge mennesker.

Ikke konklusjon

– De frivillige organisasjonene vi har møtt, sier at det ikke er mulig å konkludere med at aldersgrensen er et effektivt virkemiddel mot tvangsekteskap. Reglene begrenser innvandringen ved at det blir færre familiegjenforeninger, men da må man si rett ut at det er begrenset innvandring som er formålet, sier Bjarne Håkon Hanssen til NTB.

Han avviser at det er den norske regjeringens hensikt.

– Mitt og regjeringens utgangspunkt er å finne tiltak mot tvangsekteskap, og der synes jeg ikke vi har fått et entydig bilde etter besøket i Danmark, sier han.

Noen unge innvandrere har tvert imot fått det verre med de nye reglene.

– Hvis man vil tvangsgifte sin datter eller sønn greier man å finne måter å omgå aldersgrensen på, for eksempel gjennom fiktive adresser i Tyskland eller Sverige. De med fiktiv adresse oppholder seg da ulovlig i Danmark, og er nærmest rettsløse i begge land, sier Hanssen.

Økt ekteskapsalder

Den danske regjeringen trekker fram to forhold for å vise at tiltakene er positive: Ekteskapsalderen har økt, og det er flere innvandrere som gifter seg med danske statsborgere.

– Det positive ved det er at man slipper å restarte integreringen, men får flere familier der begge foreldrene snakker dansk, sier Hanssen.

Bjarne Håkon Hanssen vil ikke avvise muligheten for å innføre danske tiltak i Norge.

– Nå er tiden inne for å reise og lære, og så skal vi konkludere utover sommeren og høsten. Jeg vil ikke nå evaluere dette i retning av noen konklusjon, men holder alle muligheter åpne, sier han.

Likestillingsminister Karita Bekkemellem sier de har fått mange nyttige innspill om de erfaringene danskene har gjort.

– Det er ikke tvil om at dette er krevende saker, og at regjeringen må ta seg tid til å vurdere konsekvensene. Bildet er ikke entydig den ene eller den andre veien, sier Bekkemellem.

Begge oppfatter den danske debatten som mer nyansert enn den norske:

– De vi har møtt har gjennomgående hatt argumenter både for og imot, og vært åpne for motforestillinger selv om de har tatt standpunkt, sier Bjarne Håkon Hanssen.