• Varsellampene blinker ikke lenger. Alarmen har gått for lengst, sier statsminister Jens Stoltenberg som i går kveld ankom klimamøtet på Bali.

_ATLE ANDERSSON

TORSTEN HANSSEN_

I dag skal Stoltenberg, som er en av et fåtall statsministere på Bali, tale til FN-konferansen.

— Der vil jeg fortelle at det haster å få til utslippsreduksjoner og at det må bli enighet om store kutt, sier Stoltenberg til BT.

På spørsmål om han ikke synes det er pinlig at Norge neste år kommer til å øke CO2-utslippene, svarer statsministeren:

— Det er et uttrykk for at vi har en jobb å gjøre.

Skuffelse over skip og fly

Som BT skrev i går, havarerte de norske fremstøtene for å pålegge skipsfart og lufttrafikk utslippsforpliktelser i en ny internasjonal klimaavtale. Forslaget sendes nå ut på ny runddans i forhandlingssystemet. Det beklager Stoltenberg sterkt.

— Fly og skipsfart må inn i et utslippsregime. Det er meningsløst at internasjonal luftfart ikke er med i avtaleverket, når vi vet at flytrafikken vokser raskt og har en sterkere klimaeffekt enn utslippskilder på bakken, sier Stoltenberg til Bergens Tidende.

I et møte med norske pressefolk fremhevet Stoltenberg at bevaring av regnskog og fangst og lagring av CO2 er de klimatiltakene det haster mest å få på plass.

«Fikler og filer»

— Karbonlagring og regnskogvern et potensial til å kutte opp mot femti prosent av de globale CO2-utslippene, sier Stoltenberg.

Han er frustrert over fremdriften i forhandlingene på Bali.

— Det er unødvendig at det skal brukes så mye tid på å fikle og file med formuleringer, sa Stoltenberg, før Gro Harlem Brundtland uanmeldt kom inn på pressekonferansen.

— Hei, Jens, sa Gro, og satt seg ved statsministerens side.

Da hun fikk spørsmål om hvor mye Norge bør skyte inn i et tilpasningsfond for fattige land som vil bli hardt rammet av oppvarmingen, svarte hun:

Moralsk utfordring

— Jeg har vært i dette gamet i tretti år, og har presset andre land til å yte mer, sa Gro, og formante den utenlandske journalisten om heller å rette spørsmålet til andre lands ledere.

Gårsdagen markerte starten på den såkalte høynivådelen av klimakonferansen der regjeringsmedlemmer fra over 180 land deltar. Her ga FNs generalsekretær Ban Ki-moon ministerne en klart budskap.

— Dette er vår generasjons moralske utfordring. Dersom vi forlater Bali uten et gjennombrudd, har vi sviktet de som ser mot oss for å finne løsninger, nemlig jordens befolkning, sa generalsekretær Ban Ki-moon.

Forstår frustrasjon

Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim legger overfor BT ikke skjul på at det er et stort gap mellom folks forventninger og det som blir utfallet av Bali-møtet.

— Jeg har stor forståelse for dem som mener at det så langt har kommer lite konkret ut av forhandlingene. De som tror at verdens politikere skal samle seg om en ny klimaavtale på Bali vil uansett bli skuffet. Det har aldri vært noen agenda, sier Solheim.

USA stritter imot

— Det hjelper vel lite å få applaus på Bali for vern av regnskog når de norske CO-utslippene neste år vil øke merkbart?

— Utslippene innenlands må ned. Det som har skjedd med Statoils anlegg på Melkøya i Finnmark er ikke akseptabelt. Statoil må ta ansvaret for å gjøre noe med dette, sier Solheim.

Forhandlingene på Bali var i går kveld fortsatt fastlåst. Hovedkonflikten handler om hvorvidt slutteksten i forhandlingsmandatet skal inneholde en målsetting om 25-40 prosent kutt i utslippene fra de rike landene innen 2020. USA er det viktigste av landene som avviser en slik tallfestet rettesnor i den videre prosessen.

  • Enig med statsministeren? Diskutér saken her!
SELVKRITISK: - Utslippene innenlands må ned, sier miljøvernminister Erik Solheim. Her gratulerer han sin brasilianske kollega Marina Silva med nye krafttak for vern av Amazonas, og lover raus norsk støtte.
Hjorthol, Lars Martin