• Folk med høy utdanning er de store pensjonstaperne, fordi de får for kort opptjeningstid. Pensjonen vil bli kuttet i forhold til i dag, sier Anders Folkestad.

Som leder i Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon (UHO) var han alt annet enn imponert over påstander som ble satt frem i Stortingets pensjonsdebatt torsdag. Folkestad reagerte bl.a. på Ranveig Frøiland (A) som «skrøt av» at det brede pensjonsforliket innebærer at utgiftsveksten blir bremset.

— Dette er å kaste blår i øynene på folk som etter hvert vil få oppleve reell kutt i pensjonsytelsene. Dette er ren tungetale, for de aller fleste vil se seg nødt til å gå av lenge før de blir 67 år. Skal man unngå det såkalt delingstallet og få full pensjon, må man stå i jobb til fylte 70 år, og det er sant å si de færreste som er i stand til det, sier Anders Folkestad til Bergens Tidende.

Bare tretti år i arbeid

Han minner om at svært mange er i alderen 25-30 år før de er ferdig med utdanningen og kan ta fatt på en akademisk karriere. De som tar doktorgrad er dessuten gjerne over 30. Samtidig viser statistikken at bare 6 prosent av lærerne står i jobb til de fyller 67 år. I tillegg er det like mange lærere som blir uføretrygdet som antallet lærere med AFP-ordning. Gjennomsnittlig avgangsalder for lærere er mellom 57 og 58 år.

— Mens det i den nye pensjonsordningen kreves 43 års tjenestetid for å få utbetalt full pensjon, vil vi oppleve at et betydelig antall arbeidstakere vil få problemer med å greie 30 år, understreker han.

Poeng for å studere

Både Anders Folkestad og Jørn A. Henriksen, som er leder i Norsk Studentunion, ser med forventning frem til at også studenter skal få godskrevet pensjonspoeng mens de tar utdanning. I pensjonsforliket heter det riktignok bare at «regjeringen vurderer pensjonsopptjening for studenter.»

Folkestad peker på at regjeringen har gjort kunnskap og kompetanse til satsingsområder, og da følger det naturlig at man ikke bør bli skadelidende når pensjonsalderen kommer. Han ser for seg at studenter får pensjonsopptjening på 4,5 G (drøyt 260.000 kr) på lik linje med dem som vil få poeng for omsorgsarbeid.

- Blir vi godt betalt?

Jørn A. Henriksen sier til Bergens Tidende at pensjonssystemet nå også «tenner» studentene, selv om de fleste i denne alderen naturlig nok er mer opptatt av de nære ting.

— Det irriterer oss å høre regjeringspolitikere argumentere med at vi vil få så høy lønn når vi kommer i arbeid at vi ikke har grunn til å bekymre oss for pensjonen. Det er mildest talt overflatisk, for de faktiske forhold sier noe helt annet. Mange med høy utdanning får slett ikke så godt betalt, og mange blir gående ledige lenge, sier lederen i studentunionen.

Anders Folkestad, leder i Utdanningsgruppenes Hovedorganisasjon