MAJ-BRITT DAHL KJERSTI MJØR

— Prognosene for barna er avhengig av om far tar ansvar for drapet eller ikke. Hvis far ikke innrømmer at han har drept mor, viser han barna at han ikke skjønner at han har gjort noe galt, sier psykolog Per Isdal i Alternativ til vold.

Selv om det ikke er tilsiktet, risikerer fedre å skade barna sine for livet med en slik atferd. Isdal mener forsvarsadvokatenes rolle i disse sakene er «svært betenkelig» - all den stund prognosene for barna er avhengig av hvordan far forholder seg til drapet.

- Bør akseptere å miste omsorgen

— De er bare opptatt av at klienten skal få minst mulig straff. Jeg tror ikke advokatene informerer klientene om at de skader barna enda mer når de nekter skyld. Advokatene burde trekke inn psykologi - det er også i klientens interesse.

Det er heller ikke et godt tegn hvis fedrene kjemper for omsorgen for barna etter drapet.

— Når de insisterer på det, er det et tegn på at fedrene er mer opptatt av egne rettigheter enn hva som er psykologisk bra for barna. Farskap og morskap handler ikke om juridiske rettigheter, men om tilknytning til foreldrene, hevder psykolog Per Øystein Steinsvåg i Alternativ til vold.

Hvis fedrene ønsker å gjenvinne barnas tillit, vil en sunn reaksjon være at de aksepterer at de mister rettighetene i forhold til barna, mener Steinsvåg.

- Fundamentalt svik

Det finnes ulik praksis i Norge for om barn skal ha kontakt med far etter at han har drept barnets mor. I noen tilfeller hevder hjelpeapparatet at far kan være en god forelder selv om han har tatt livet av henne.

— Det er absurd. Drapet på mor oppleves som et fundamentalt svik av tillit. Far har gått over en ugjenkallelig grense; ingen terapi i verden kan endre det, sier Steinsvåg til BT

— Far kan aldri bli det han skal være og skulle vært - nemlig en trygg person for barnet. Han har jo tatt fra barnet en del av identiteten og utviklingsmulighetene.

Bagatellisering skadelig

Barn som velger ikke å ha kontakt med far etter drapet, skal respekteres. Er barna så små at de ikke kan ta slike valg, er det hjelpeapparatet som må ta beslutningen om hva som er best for barna, mener Steinsvåg.

— Mindre barn vil ofte bli forvirret. De klarer ikke finne ut hva som er skjedd, og de er glad for å møte pappa når de har mistet mamma, sier han til BT.

— Men det kan komme en voldsom reaksjon senere når de skjønner hva far har gjort - spesielt hvis de møter en far som bagatelliserer hendelsen eller legger skylden på mor for det som skjedde. Man risikerer at barna får samme menneskesyn i forhold til egen partner eller egne barn.

Smertefullt

Redningen for far i forhold til barna er at han ser hendelsen slik barna opplever den. At han tar innover seg at han har drept et menneske, og at han ser hvilke konsekvenser drapet får for barna.

— Men det er en veldig lang og smertefull prosess. Mange menn i en slik situasjon vil ikke klare det, sier Steinsvåg.