— Krisen er ikke over. Norge har en liten, åpen økonomi. Halvparten av det vi lager, selger vi til utlandet. Når det er opp mot 10 prosent ledighet i våre naboland, er det ingen selvfølge at vi fortsatt skal lykkes med å ha 3 prosent, sier statsministeren til NTB ved årsskiftet.

Han påpeker at mange land har opparbeidet store underskudd og enorm gjeld.

— Det er ikke bærekraftig og kan ikke fortsette. Når disse landene begynner å stramme til for å få ned underskuddene, kan det føre til ny nedgang i verdensøkonomien. Det akutte tilbakeslaget i produksjonen kan nok være over, med vi ser at ledigheten vokser i alle våre naboland, sier Stoltenberg.

Milliarder

Han viser til at Hellas sliter med gjeldsforpliktelsene, men at landet ikke er alene. De fleste europeiske regjeringer lånte store milliardsummer for å tilby redningspakker til sine banker og bedrifter under finanskrisens verste måneder i fjor vinter. De landene kommer i en alvorlig skvis når lånene skal betale tilbake.

Selv med så mye usikkerhet i horisonten synes ikke statsministeren det tilligger ham å be folk flest bygge seg opp en buffer ved å dempe forbruket.

— Men det er viktig å være forberedt på at det kan komme vanskeligere tider. Dessuten har Norges Bank varslet høyere rente. Vi har for tiden et unormalt lavt rentenivå, og vi kan ikke regne med at det vil vare, minner statsministeren om.

Stoltenberg sier at den sterke offentlige stimulansen i økonomien, gjennom veibygging, ekstra vedlikehold og byggevirksomhet, vil avta etter hvert som den normale veksten kommer tilbake. Både han og finansminister Sigbjørn Johnsen har varslet at den ekstraordinære bruken av oljepenger i 2009 og 2010 vil falle ned mot det nivået handlingsregelen tilsier.

Hva med 2011?

— Hvordan dette vil slå inn i 2011 må vi komme tilbake til. Jeg kan ikke være mer presis eller konkret i dag. Mye av avhengig av hvordan verdensøkonomien utvikler seg. Uansett snakker vi ikke om reduserte offentlige utgifter, men mindre vekst. Mye av de offentlige utgiftene er bundet opp i trygdeutbetalinger, så det kan bli nødvendig med strengere prioriteringer på andre områder, sier statsministeren.

Han legger imidlertid til at det store flertall av nordmenn også neste år vil ha en trygg økonomi og ha en god utvikling i kjøpekraften.

— Det skyldes at Norge fortsatt vil ha lav ledighet sammenlignet med andre land og samlet sett en sterk økonomi. Men jeg er redd for en todeling av økonomien, der de som er avhengige av å selge varer til utlandet, er sårbare for at det går dårlig internasjonalt, sier Stoltenberg.

FN-sporet

Statsministeren er ikke enig med dem som i kjølvannet av de uinnfridde forventningene i København sier at FN er uegnet som forum for klimaforhandlinger.

— FN har vært rammen for alle internasjonale forhandlinger av denne typen, som Rio-avtalen fra 1992, Kyotoavtalen fra 1997, havrettstraktaten og andre viktige traktater. Problemene i København skyldes i mindre grad FN som institusjonen, og mer at verden er et uhyre komplisert sted, sier Stoltenberg.

Han viser til at det pågår mange dialoger utenfor FN, så det er ikke mangel på møteplasser for dem som vil drøfte klimaspørsmål. For Norge er imidlertid FN hovedsporet, selv om framdriften kan være frustrerende liten.

— Det er en kjempeutfordring med klimaproblemet at det blir for fjernt for mange. Men den dagen du ser konsekvensene foran deg og har de endelige bevisene, så er det for sent. Andre ganger har vi sett konkrete ting som død fisk, sure vann og utslipp fra industrien. Mens dette er et framtidig problem, Men vi har mer enn nok dokumentasjon til at det er uansvarlig å se bort fra global oppvarming, sier Stoltenberg.

Sammensveiset

Stoltenberg sier det er en sterkt sammensveiset gjeng som nå tar fatt på sin andre periode.

— Vi vant valget, og det er det som gir tillit for fire nye år. Men det er tre ulike partier og helt sikkert ulike meninger om enkeltsaker. Det har det vært, og det vil det være. Styrken i denne regjeringen er at vi kan håndtere uenighet, sier statsministeren.

Stoltenberg har hatt møte med stortingsgruppene til både SV og Sp og insisterer på at han der bare fant entusiasme og full oppslutning om regjeringssamarbeidet. Han tror ikke at revisjonen av forvaltningsplanen for Norskehavet, inkludert potensiell petroleumsaktivitet i Lofoten og Vesterålen, vil by på uoverstigelige problemer.

— Min erfaring er at når vi setter oss ned og bruker tid, så finner vi gode løsninger. Noen ganger blir det et kompromiss, andre ganger en helt ny måte å håndtere en sak på. (©NTB)