To rapporter fra Gassnova om fremdriften på CO2-rensingsprosjektet på Mongstad ble kraftig sladdet før stortingsrepresentantene fikk se dem. Pressens utgaver var enda mer sladdet, skriver aftenposten.no.

**Les selv:

Gassnova rapport 270509

Gassnova rapport 021009**

Nå mener to eksperter på Offentlighetsloven at Regjeringen ikke hadde grunnlag for å hemmeligholde opplysningene Stortinget fikk tilgang til, overfor allmennheten. De tviler også sterkt på nødvendigheten av å sladde mange av avsnittene som fortsatt er sladdet, med begrunnelsen at dette er forretningshemmeligheter.

— Jeg er ikke i tvil om at de har gjort unntak som går ut over hjemlene av loven, sier advokat Harald Hove, som ledet Offentlighetslovutvalget.

Stortingsrepresentantene fikk tilgang til den mest sladdete varianten få dager før høringen om Mongstad-utsettelsen tidligere denne måneden, og en noe mindre sladdet variant få dager før mistillitsforslaget mot Regjeringen skulle behandles i Stortinget. Denne utgaven fikk de streng beskjed om at var konfidensiell, og at de ikke kunne bringe videre opplysningene de hadde fått tilgang til.

Pressen fikk kun tilgang til den mest sladdede varianten.

Aftenposten.no har sammenlignet de to utgavene av de to rapportene. Det som var sladdet i første utgave, er markert i gult. De to rapportene ligger som vedlegg til høyre i til denne artikkelen.

Forsinkelser

Hovedbolken av opplysninger Olje- og energidepartementet (OED) ikke ville at allmennheten skulle se, gikk på at tidsfristen for å få på plass fullskala rensing på Mongstad ville bli overskredet. Også ulike alternativer som kunne velges for å spare tid hvis man likevel ville forsøke å holde fristen, var tatt bort.

Rapportene er skrevet av Gassnova i mai og oktober i fjor, og har vært gjenstand for intens debatt i Stortinget, ettersom mistillitsforslaget som ble reist mot olje- og energiministeren gikk på at Regjeringen burde ha informert Stortinget på et tidligere tidspunkt om at CO2-rensingen ville bli utsatt.

Sladdet forskningsresultater

Sladdet var også forskningsresultater fra Universitetet i Oslo, som indikerer at teknologien man har valgt å bruke på CO2-rensingen på Mongstad - såkalt aminteknologi - antakelig ikke utgjør noen fare for helse og miljø. Det samme var opplysninger om hvor lang tid Gassnova anslo at en videre utredning av dette ville ta.

Regjeringen har brukt som argument for utsettelsen at det var viktig å utrede nøye eventuell helsefare knyttet til aminteknologien (renseteknologien), da denne kunne være kreftfremkallende.

Også informasjon om personer som leder CO2-fangstprosjetket, var sladdet. Det samme er en rekke av referansene til kildene for rapportene.

Forretningshemmeligheter?

OED begrunnet sladdingen av det pressen ikke fikk se med at dette var råd og vurderinger innhentet til den interne saksforberedelsen i departementet (Offentlighetslovens paragraf 15 annet ledd).

Ifølge jurist Kristine Holm i Norsk Presseforbund, må OED ifølge Offentlighetsloven vise til at offentliggjøring vil hindre en god saksbehandling, for å kunne unnta opplysninger.

— Når departementet har vist til denne paragrafen er det et kriterium at det ved innsyn er en risiko for at samfunnets interesser blir skadelidende - ikke politiske interesser, sier Holm.

— På meg virker det som at det er lagt vekt på de politiske skadevirkningene innsyn kan ha, og ikke skadevirkninger på prosjektet, sier hun.

Hun viser til at unntaket først og fremst er tiltenkt situasjoner der det offentlige er i forhandlinger eller tvister med private aktører - der innsyn kunne svekke det offentliges forhandlinger eller utfallet av en tvist. Advokat Harald Hove, som også er Venstre-politiker, viser til at kriteriene for å bruke denne unntaksbestemmelsen er strenge.

— Det som kan unntas, er råd og vurderinger om hvordan departementet skal stille seg i en sak. Så langt jeg kan skjønne er en rekke av de opplysningene som er unntatt, ikke råd, men blant annet konstateringer om konsekvenser, sier Hove.

Hove viser blant annet til at en setning om at Statoil i sin «CO2 Masterplan Mongstad» konkluderte med at prosjektet var gjennomførbart, men at tidsfristen ville bli overskredet med 1- 5 år, var sladdet.

Holm er også kritisk til departementets sladding av opplysninger som går på progresjon i prosjektet og tidsoverskridelser. Hun kan heller ikke se hvordan informasjon om risikomomenter, prosjektbeskrivelser, konsulentbistand, kostnader, handlingsalternativer og opplysninger om forskningsresultater vil skade det offentliges interesser i saken.

Harald Hove er klar i sin konklusjon om at det neppe kan være grunnlag for å unnta opplysningene. Han tar et lite forbehold om at det kan være effekter av å offentliggjøre enkelte av opplysningene han ikke er i stand til å se.

— Men jeg skjønner ikke hva det kan være når de også må ta i betraktning den store offentlige interessen for dette saksforholdet. Jeg finner det lite trolig at noen av disse opplysningene kunne unntas når man også tar hensyn til meroffentlighet, sier han.

**Les også:

Gassnova rapport 270509

Gassnova rapport 021009**

- Arrogant

Han viser til at i saker som har stor samfunnsmessig interesse, plikter myndighetene å vurdere meroffentlighet, altså å gi ut mer opplysninger enn de kanskje ellers ville gjort.

Opposisjonens mistillitsforslag ble som ventet nedstemt av stortingsflertallet. Ifølge Holm finnes det ikke sanksjonsmuligheter for brudd på offentlighetsloven utover å klage.

— Det gjør at man blir veldig handlingslammet. Å holde tilbake så mye informasjon i en sak av så stor offentlig interesse, er ikke bare kritikkverdig, men også manglende respekt for demokratiet. Dette er svært kritikkverdig og arrogant fra den sittende regjering, sier hun.

Grundig vurdering

Departementsråd Elisabeth Berge i Olje- og energidepartementet understreker at jurister i OED, Gassnova og Statoil har gjort en grundig vurdering av dokumentene.

— Det er vår vurdering at vi har praktisert dette i tråd med Offentlighetsloven, sier hun til Aftenposten.no.

Ut over dette ønsker ikke OED å kommentere påstandene nærmere.