Den oppsiktsvekkende påstanden fremsettes i boken «Forfalskningen — Politiets løgn i Treholt-saken» som slippes torsdag. Geir Selvik Malthe-Sørenssen har skrevet boken sammen journalist Kjetil Bortelid Mæland.

— Politiet jukset med pengebeviset. Vi har fremskaffet ugjendrivelig bevis for at bildene som skulle dokumentere pengefunn i Treholt leilighet før han ble arrestert, i virkeligheten må ha blitt tatt etter at Treholt ble pågrepet. Bildene er rett og slett konstruert i ettertid. De er ikke tatt i Treholt leilighet. Sannsynligvis i overvåkingspolitiets lokaler i politihuset på Grønland i Oslo, sier Malthe-Sørenssen til aftenposten.no .

Pengebeviset var et av de viktigste bevisene i spiondommen på 20 års fengsel - det som knyttet Treholt til spionasje til fordel for Sovjet. Det var nemlig åpenbart at UD-diplomaten Treholt hadde tilgang til hemmelige dokumenter, og at han hadde konspirative møter med KGB-agenter.

Men politiet hadde ingen håndfaste bevis for overlevering av materiale som skadet rikets sikkerhet. Pengebeviset ble «the missing link» - det ga Treholt et motiv (penger) og bidro til å sannsynliggjøre overlevering.

Sirkelargumentasjon

Eidsivating lagmannsrett konkluderte i dommen også med at Treholt måtte ha gitt vesentlig informasjon til KGB, fordi han hadde fått så store pengebeløp. I neste åndedrag konkluderer domstolen med at han måtte ha fått så store pengebeløp, fordi han hadde gitt fra seg vesentlig informasjon. Denne sirkelargumentasjonen ble senere kritisert av Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker.

Forfatterne lanserer en indisierekke som skal tale for fabrikkeringen. Det viktigste indisiet er funnet av taperester på Treholts berømte attachékoffert, der pengene ble oppbevart.

Mener bildene avslører politiet

Dette er taperester eller rester etter et klistremerke som er på kofferten den dag i dag, og som kan gjenses på politiets bilder av pengebeviset, men som ikke finnes på kofferten da Treholt ble arrestert 20. januar 1984.

— Pengebeviset fremkommer gjennom det politiet påstår er ransakinger i Treholt leilighet 17. og 22. august 1983, altså høsten før han ble pågrepet. Bildene fra denne påståtte ransakingen avslører tydelige rester etter tape på Treholt koffert. Dette er merker som vi nå med sikkerhet kan fastslå ikke fantes på kofferten frem til Treholt ble arrestert. Den eneste forklaringen er at pengebeviset er konstruert i ettertid. Det er altså et ugyldig bevis. Og dermed rakner hele Treholt-saken, sier Malthe-Sørenssen, som er klinkende klar på hva dette må føre til.

- Treholt-saken må gjenopptas.

Han sier gjennombruddet med saken kom da PST nylig offentliggjorde nye bilder.

— Løgnen ble avslørt av POTs eget spaningsbilde, tatt minutter før Treholt ble pågrepet på Fornebu. Et bilde, tatt da han stiger ut av drosjen, viser helt klart en attachékoffert uten taperester.

Han vet ikke hvorfor politiet angivelig har satt tape på kofferten, men sier det kan har vært gjort for å hindre at noen åpnet den mens den ble oppbevart, kanskje en form for plombering for å sikre bevis.

— Men akkurat det vet jeg ingenting om. Dette er bare spekulasjoner.

Ifølge boken har to uavhengige fotoeksperter, i Oslo og Stockholm, analysert det frigitte billedmaterialet. Begge konkluderer med at bildene som dokumenterer pengebeviset inneholder klistremerker, og derfor må være tatt opp etter 20. januar 1984.

Les mer om Treholtsaken på aftenposten.no.

- Politiet løy

Pengebeviset sto også sentralt da Treholt ved tre anledninger begjærte saken gjenopptatt, senest for Kommisjonen for gjenopptakelse i 2008. I sitt avslag skriver Kommisjonen at «det ikke har fremkommet nye bevis rundt pengebeviset eller ransakingene for øvrig som får betydning for gjenåpningsspørsmålet».

Forfatterne retter svært alvorlige anklager mot politiet i boken:

• De to polititjenestemennene som gjennomførte de angivelige ransakingene og tok bilder av pengene skal ha løyet i sine forklaringer.

• Overvåkingspolitiet har gjentatt «løgnen» i 25 år, først under rettssaken i 1985, deretter under bevisopptak for Høyesterett og til slutt gjennom tilsvar til Treholts tre begjæringer om gjenopptakelse.

• POT har bevisst unnlatt å levere ut de originale bildene av pengebeviset, både til domstolene, kommisjonen og til Treholts advokat.

Forfatterne hevder å kunne dokumentere at bildene av pengebeviset ikke er tatt i Treholts leilighet, slik politiet har påstått i 25 år.

Satte spørsmålstegn ved pengebevis

— Politiet hevder kofferten er fotografert oppå dynen på den uoppredde dobbeltsengen til Treholt. Men bildene viser helt tydelig at kofferten ikke står på en uoppredd seng. Dette støttes også av våre to fotoeksperter. Det er nesten så en kan spørre om Kommisjonen i 2008 virkelig var interessert i å finne sannheten, sier Malthe-Sørenssen.

Avdøde advokat Arne Haugestad var den første som satte spørsmålstegn ved pengebeviset. Det gjorde han rett etter spiondommen i 1985, da Haugestad ble Treholt advokat.

— Han forsøkte å avsløre forfalskningen ved å dokumentere at pengene ikke fikk plass i konvolutten, noe som skulle vise seg å være et blindspor. De sakkyndige var uenige seg imellom, så det ble avvist.

Seks forhold

Forfatterne hevder det er flere forhold som styrker påstanden om fabrikkering:

• Politiets bilder av pengebeviset kan ikke stadfestes. Hvilken tjenestemann tar med kamera til et åsted og unngår å fotografere bevisene i miljøet de ble funnet i?

• Bakgrunnen i bildene er helt hvit. Kofferten er åpenbart plassert på et klede, og ikke en uoppredd dobbeltseng.

• Polititjenestemennene bommet på etasjen da de skrev rapport om ransakingen. De skrev at Treholt bodde i 3. etasje. Det var galt. Han bodde i 2. etasje. Politiets dekkleilighet lå i 3.

• Tjenestemennene skriver at kofferten sto under et skrivebord i Treholts soverom da de fant den. Det fantes ikke noe skrivebord på Treholts soverom.

• Hvordan er det mulig at politiet bare finner dollar, og ikke andre valutaer (for eksempel franske franc, østerrikske schilling) under sine angivelig ransakinger. Treholt hadde nettopp vært i Paris og Wien og hadde alltid lokal valuta i kofferten, som han brukte som en «reisekasse».

• Et bilde av pengebeviset avslører at det er parkettgulv i det rommet hvor kofferten ble funnet. Det var ikke parkett på Treholts soverom.

- Fulgte feil spor

Malthe-Sørenssen sier hans arbeid med Treholt-saken begynte i mars 2006 da en tidligere ansatt i overvåkingspolitiet ringte ham og angivelig ville lette på samvittigheten. Tipseren sa det var begått urett mot Treholt for 25 år siden. Møtet med tipseren, som Malthe-Sørenssen kjenner fra sin tid som krimjournalist, er som hentet ut fra en spionroman fra den kalde krigens dager. Forfatter og tipser møttes på fjellet, etter at forfatteren først hadde kjørt til en bensinstasjon hvor han så ble dirigert videre til endelig møtested.

— Sporet (med pengebeviset, red.anm.) Haugestad fulgte, var feil spor, sier tipseren, under møtet på fjellet.

— Hva? Er det ikke noe galt med pengebeviset, spør Malthe-Sørenssen.

— Jo, men han lette på feil sted. Beviset er falskt. Helt falskt. Bildet ble aldri tatt i Treholts leilighet. De ble tatt i åttende etasje på politihuset etter at Treholt ble pågrepet.

— Hva? Er de tatt på politihuset? Det er jo ren svindel. Hvordan vet du dette, spør forfatteren.

— Fordi jeg var til stede.

- To ransakinger konstruert

Litt senere fortsetter tipseren slik:

— På et tidspunkt før rettssaken startet ble to tjenestemenn bedt om å rekonstruere pengebildene. For at pengebeviset skulle virke troverdig, ble det konstruert to ransakinger - den 17. mai og den 22. august 1983. Tjenestemennene fabrikkerte ransakingsrapporter som ble lagt ved de falske åstedsbildene.

Tipseren sa videre at Malthe-Sørenssen måtte få tak i negativene til pengebildene. Der kunne han finne «sannheten».

Malthe-Sørenssen måtte garantere tipseren anonymitet, og at han viderebrakte tipset til advokat Harald Stabell. Det gjorde han. Dette var på et tidspunkt da Stabell finpusset på den siste begjæringen om gjenopptakelse. Det endte med at Malthe-Sørenssen ble ansatt og jobbet for Treholt i en kort periode.

- Tar ikke stilling til skyld eller uskyld

  • Siden du jobbet for Treholt: Skriver du denne boken også på oppdrag for Treholt?

— Nei, nei. Jeg var engasjert som privat utreder for Treholt i tre måneder, men var da klar overfor Treholt på at jeg søkte sannheten. Fant jeg noe som talte for hans skyld, ville jeg bruke det. Denne boken er ikke skrevet for å renvaske Treholt. Jeg tar ikke stilling til skyld eller uskyld. Boken avslører hvordan POT fabrikkerte bevis, og forteller historien om hvordan forfalskningen ble gjennomført.

Pengebeviset kom sent inn i Treholt-saken. Først i desember 1984 eller januar 1985 ble det avklart at det skulle brukes som bevis i rettssaken. Treholt ble arrestert i januar 1984, rettssaken startet 25. februar 1985.

Aktor i straffesaken mot Treholt, Lasse Qvigstad, er i boken sitert på at han og medaktor, nåværende riksadvokat Tor-Aksel Busch, hadde en tautrekking med overvåkingspolitiet om pengebeviset, og at aktorene til slutt fikk lov til å bruke pengebeviset.