— Når den store pensjonsreformen kommer på Stortingets bord, vil det være naturlig å se oljefondet og Folketrygdfondet i sammenheng. Jeg ser da for meg en omfattende privat eller offentlig pensjonssparing, der man fonderer pensjonspliktene for hver enkelt arbeidstaker.

Det kan skje på en så konkret måte at alle får sin egen pensjonskonto, mener Torbjørn Hansen (H) som er medlem av Stortingets finanskomité.

Det er ventet at pensjonsreformen blir behandlet i Stortinget i løpet av 2004, på grunnlag av innstillingen fra Sigbjørn Johnsens komitéinnstilling som ventes ferdig neste år.

Ustyrtelig rik nasjon?

I et politisk perspektiv ser Hansen gode argumenter for å omdøpe fondene og gjøre dem om til et reelt pensjonsfond:

— Dagens oljefond gir et skinnbilde av at vi lever i en ustyrtelig rik nasjon. Knytter vi oljefondet direkte til pensjonspliktene, blir det lettere å tilbakevise alle dem som mener at vi har råd til å bruke penger på nær sagt alt mulig. Da Fosen Mek. Verksted havnet i problemer i vår, ville Carl I. Hagen og Fremskrittspartiet vedta en utbetaling på 70 mill. kroner på direkten i Stortinget, fordi staten angivelig «vasset» i oljepenger, sier Torbjørn Hansen til Bergens Tidende.

- En anakronisme

Han ser på Folketrygdfondet langt på vei som en anakronisme, som riktignok var vel begrunnet da Folketrygden i sin tid ble opprettet. I dag er det nærmest en likviditetsbuffer.

— Men fondet viser gode resultater, og har hatt en fornuftig investeringsprofil. Det er i hvert fall ingenting å utsette på avkastningen fra år til år, tilføyer Torbjørn Hansen.

Han stiller også spørsmål om det er hensiktsmessig å opprettholde to separate forvaltningsapparater. Begge fondene driver i dag nøyaktig samme virksomhet. Mens Folketrygdfondet har sin egen administrasjon, er oljefondet styrt fra en avdeling i Norges Bank.

fakta/folketrygdfondet

  • Folketrygdfondet ble opprettet i 1968, for å sikre Folketrygden. I 1979 hadde det vokst til 11,8 milliarder kroner gjennom avkastning og reinvesteringer. I 1991 var kapitalen økt til 53,5 milliarder, hovedsakelig ved plasseringer i obligasjoner og bankinnskudd. * Etter 1991 fikk fondet adgang til å investere i aksjer innenlands, fra 1994 opptil 20 prosent av fondets kapital. Fra 2001 er det dessuten adgang til å plassere inntil 5 prosent av kapitalen i aksjer i de nordiske land.
  • Ved siste årsskifte var Folketrygdfondets kapital økt til 133,7 milliarder kroner. Ved utgangen av første halvår i år var det riktignok redusert til 133,3 milliarder.
  • Oljefondet (som offisielt heter Statens Petroleumsfond) ble vedtatt etablert i 1990, etter et kompromiss mellom Ap og Høyre. Det er statens inntekter fra oljevirksomheten som for en stor del blir investert i utenlandske aksjer (30-50 prosent), mens resten blir plassert i obligasjoner. Regjeringen regner med at oljefondet vil ha en kapital på 666 milliarder kroner ved årets utgang.
  • Folketrygden vil i 2003 betale ut 214,3 milliarder kroner i ulike trygdeytelser. Det er 67,7 milliarder mer enn det som blir innbetalt i skatter og avgifter til Folketrygden.

ET SKINNBILDE: – Dagens oljefond gir et skinnbilde av at vi lever i en ustyrtelig rik nasjon. Knytter vi oljefondet direkte til pensjonspliktene, blir det lettere å tilbakevise alle dem som mener at vi har råd til å bruke penger på nær sagt alt mulig, sier Høyre finanspolitiker Torbjørn Hansen.