• VERNEDE OMRÅDER: Det er viktig å unntaksvis kunne bruke vernede områder til kraftlinjer, mener Ola Borten Moe og Ivar Vigdenes. Bildet viser Førdedalen i Bremanger.

    FOTO: Øystein Torheim

På kollisjonskurs med folkestyret

Lagmannsrettens kjennelse om kraftlinjen Ørskog-Sogndal truer ikke bare forsyningssikkerheten for en hel landsdel, men representerer også et angrep på folkestyret, tingretten og sivilombudsmannen.

Fredag 27. juni avsa Gulating lagmannsrett en kjennelse knyttet til Statnetts adgang til fremføring av kraftlinjen Ørskog-Sogndal. Retten går prejudisielt inn i gyldigheten av gitt konsesjon, og har inntil videre stanset fremføringen. Tingretten kom frem til motsatt konklusjon. Kjennelsen truer ikke bare forsyningssikkerheten for en hel landsdel, men representerer også et angrep på folkestyret, da den langt på vei tar bort klageadgangen og rommet for politisk skjønn. Selvsagt er det legitimt å være uenig i det skjønnet som er utøvd, men det er den til enhver tid sittende regjering som utøver det.

Sivilombudsmannen har vurdert dette spørsmålet grundig og kommet til samme konklusjon.

Les også

IKKE OVER: Grunneierne i Myklebustdalen vant frem i Gulating lagmannsrett, men kan likevel måtte finne seg i at kraftlinjen blir bygget gjennom dalen. Statsminister Erna Solberg har antydet at hun vil beholde denne traseen for å unngå forsinkelser. FOTO: ØYSTEIN TORHEIM

En slagmark av master og maskiner

Bøndene pantsatte gården for å ta opp kampen mot regjering og Statnett.

 

Fordeler og ulemper

Hvert år fattes det mange avgjørelser om trasévalg og arealbruk i Norge. Mange er store og kontroversielle. Bare i vår tid ga vi tillatelse til store prosjekter på Vestlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge. Et sted mellom 800 og 1000 km ny høyspentledning, helt nødvendig infrastruktur for å sikre strømforsyning og realisere ambisjonen om et grønnere Norge. Men det berører også tusenvis av grunneiere, hele Norge vil se dem og de legger beslag på verdifull natur. Myklebustdalen er dermed en av svært mange steder som blir berørt av samfunnets behov for bedre infrastruktur. Og om linjen ikke skal gå der, er det andre som må tåle den samme belastningen.

Frem til lagmannsrettens kjennelse var dette demokratiske prosesser med politiske valg og politisk ansvar. Slik bør det fortsatt være. I denne saken var det flere omsøkte alternativer. Vi valgte det ene. Faglige tilrådninger er aldri svart/hvitt. Alle alternativer har både fordeler og ulemper. Med all mulig respekt for lagmannsretten er det ikke til å legge skjul på at kjennelsen også bærer preg av at retten (naturlig nok) ikke har hatt anledning til å gå like grundig inn i saken som det en flere år lang og grundig konsesjonsbehandling i mange instanser legger opp til. La oss i det følgende kort kommentere to forhold av særlig interesse.

Midt-Norge trenger strøm

For det første synes lagmannsretten å mene at Olje- og energidepartementet under vår ledelse ikke hadde grunnlag for de tolkninger av kommunens standpunkt som det ble gitt uttrykk for. Faktum er som følger: På det tidspunktet klagesaken lå til behandling i departementet forelå det omsøkte traséalternativ gjennom to ulike dalfører; Førdedalen og Myklebustdalen. Kommunen ønsket primært et ikke-konsesjonssøkt alternativ. Dette avslo vi da hensynet til fremdrift ble tillagt avgjørende vekt ved den endelige konsesjonsbehandlingen. Hvorfor? Fordi Midt-Norge trenger strøm, og kraftprodusentene på Vestlandet avsetning for ny kraftproduksjon. Dette er også viktige hensyn.

Midt-Norge trenger strøm, og kraftprodusentene på Vestlandet avsetning for ny kraftproduksjon

Av de alternativene som var omsøkt hadde kommunen i sin høringsuttalelse gitt klart uttrykk for at den gikk imot fremføring gjennom Førdedalen. Dette refererte også vi. At kommunen primært ønsket et helt annet alternativ var vi selvfølgelig kjent med. Men vi kunne med rimelighet gått lenger: La oss referere kommunen sitt vedtak av 07.05.08: «dersom ny trasé ikkje vert utgreidd, tilrår ein at alternativ 1.0 gjennom Myklebustdalen vert vald under føresetnad av at linjen følgjer eksisterande trasé for 132 kV kraftlinje.»

Enkelt å være mot

Året etter fattes vedtaket om at man ikke kan akseptere at Førdedalen blir valgt. Det er dermed ikke urimelig å hevde at Bremanger kommune sekundært gikk inn for den løsningen som ble valgt. Dette faktum er det vanskelig å lese at lagmannsretten har hatt kjennskap til i kjennelsen. Et samlet pressekorps har enten ikke tatt seg bryet med å sjekke, eller de har aktivt sett bort fra dette for å få en god historie. Påstander om kameraderi selger bedre enn kommunale vedtak. Som en kuriositet kan det videre nevnes at det var Høyre, ved stortingsrepresentant Bjørn Lødemel, som først brakte kritikk om tilrådningen av Førdedalen til Stortinget, gjennom et spørsmål 03.11.2011. Summa summarum kan vi vel slå fast at det er enklest å være mot ulike krafttraseer, men at landet skal prise seg lykkelig for at noen også er for. Vi håper det kan fortsette slik.

Problemfylte traseer

For det andre synes Lagmannsretten å mene at siden et tredje alternativ, som kombinerer Førdedalen og Myklebustdalen, ville gitt større grad av samlokalisering, så er det ikke mulig å argumentere for Myklebustdalen ut fra samlokaliseringshensyn. Dette faller på sin egen urimelighet. I konsesjonsprosesser er det motstridende hensyn og argumenter som skal veies mot hverandre. I denne saken er det å sparke inn åpne dører å hevde at kombinasjonsalternativet ville gitt større grad av samlokalisering, for det er en selvfølge. Men det ville også gitt fremføring i begge dalfører, samt overføring over et høydedrag fra det ene dalføret til det andre. Derfor ble dette alternativet ikke valgt.

I konsesjonsprosesser er det motstridende hensyn og argumenter som skal veies mot hverandre

Begge traseene var problemfylte med tanke på naturmiljø. På den ene sida et nært inngrepsfritt dalføre inn mot Ålfotbreen landskapsvernområde, på andre sida et dalføre med vei og kraftlinje, men med et naturreservat. Å legge linjen gjennom et naturreservat i en kanal der det både går vei og kraftlinje i dag, er ikke en urimelig vekting av naturverdier dersom en skjermer andre områder for inngrep.

Bedre sluttresultat

Flere spørsmål kan også stilles ved lagmannsrettens kjennelse. Fremføring gjennom vernede områder gjøres eksempelvis andre steder på samme linjetrasé. I dette tilfellet med avbøtende tiltak som, etter vårt syn, gir et sluttresultat bedre enn den forutgående situasjonen (man graver ned én eksisterende ledning, og får den erstattet med en ledning som har færre mastepunktet og ligger høyere i luften og som dermed er mindre skadelig for en del fugl). I Møre og Romsdal ga Fylkesmannen dispensasjon i et vernet område slik at vi fikk flyttet ledningen unna folk. Dette representerer en viktig mulighet.

Om dette blir stående beklager vi to ting: En utsettelse av et svært viktig infrastrukturprosjekt for landet, og en forflytning av makt fra demokratiske organ til fagorgan og domstolene. Terskelen for å utfordre faglige råd politisk vil bli betydelig høyere etter dette.

Les også:

Kommentarfeltet støtter ikke IE8. Vennligst oppgrader eller bruk en annnen nettleser.

Velkommen til debatt i Bergens Tidende. Vi setter pris på sterke meninger. I våre kommentarfelt er det høyt under taket, men vi tolererer ikke trakassering, trusler eller hatefulle meninger. Vis respekt for andre debattanters meninger, etnisitet, religion og legning. Husk at mange leser dine ytringer her på bt.no. Tenk derfor nøye gjennom hvordan du ønsker å fremstå. Du må skrive under fullt navn.

Vennlig hilsen Gard Steiro, sjefredaktør.

Siste fra Nyheter