Kundesenter
Kundesenter

Lagar lengre langtidsvarsel

Vêrmeldinga ser ikkje meir enn sju dagar fram i tid. Forskarar ved Universitetet i Bergen ser no opptil to månader.

Bilder

  • Ny forsking kan gjere det mogleg å vurdere lang tid i forvegen korleis vinteren blir . Helge Sunde (Foto)
Del på e-mail Del på e-mail Del på Facebook Del på Nettby Del på andre nettsteder

– Vi kan i visse situasjonar vinterstid gi eit meir detaljert langtidsvarsel – på eit tidlegare stadium enn før, seier Tarjei Breiteig, som neste veke disputerer for doktorgraden. Observasjon av tilstanden høgt der oppe er nøkkelen til funna Breiteig har gjort i samarbeid med forskar Erik Kolstad ved Bjerknessenteret .

Høgt der oppe vil seie stratosfæren, luftlaget som ligg 10 til 50 kilometer over hovuda våre.

Vintervind
I stratosfæren herjar forrykande vindar vinterstid. Temperaturen kan plutseleg svinge med fleire titals grader. Slike tilstandar der oppe, viser Breiteigs forsking, kan føre til unormale tilstandar her nede: vinter med tørt vêr og få lågtrykk over fleire veker eller motsett – unormalt mange lågtrykk og vått vintervêr.

– Vi ser at stratosfæren ofte går inn i ein unntakstilstand om vinteren med sterke utslag. Desse kan i nokre tilfelle føre til lange milde eller kalde periodar på bakken, seier Breiteig.

At stratosfæren påverkar vêret vårt, er ikkje nytt. Men Breiteig og Kolstad har i tillegg funne ut at vêrdata frå her nede kan hjelpe til å rekne ut forholda der oppe i stratosfæren.

Dermed blir det mogleg å spå det unormalt langvarige gode eller dårlege vêret som stratosfæren påfører oss.

– Vi ser at det som skjer på bakken også påverkar stratosfæren. For eksempel kan eit kraftig høgtrykk over Skandinavia svekkje vindane i stratosfæren, som igjen påverkar luftsirkulasjonen her nede og dermed fører til færre lågtrykk over Nord-Europa, forklarer Breiteig.

Det er i denne veksleverknaden det nye langtidsvarselet ligg, eit varsel som kan gå ut ein til to månader i forvegen. I tillegg har Breiteig sett at variasjonar i havtemperaturen i Golfstraumen kan gi utslag i tørre eller våte vintrar på land.

Ikkje som på TV
Så er det dei vitskapelege reservasjonane:

Det er ikkje snakk om eit varsel med same presisjon som vêrvarslinga på TV. Meteorologiske modellar kan i dag sjå utsiktene sju til ti dagar fram i tid, deretter blir varselet stadig meir usikkert.

– Det er for mange usikre faktorar involvert til at eksakt varsling er mogleg fleire veker fram i tid. Klimaet i den nordatlantiske regionen er altfor kaotisk til at det nokon gong vil bli mogleg, trur Breiteig.

Mindre usikker varsling langt fram i tid er uansett innanfor rekkevidde.

Og vinteren i år?

– Den er det for tidleg seie noko om, seier Breiteig.

For der oppe, i stratosfæren, er det framleis sommar.

Del på e-mail Del på e-mail Del på Facebook Del på Nettby Del på andre nettsteder

Siste Kommentarer

Diskuter: Lagar lengre langtidsvarsel

<br/>De religiøse har sluttet å be om "godt og tj...Les mer

Diskuter: Lagar lengre langtidsvarsel

Akk ja, Selv her kom det noen av de obligatoriske ...Les mer

Diskuter: Lagar lengre langtidsvarsel - Varmere på Nordpolen

Det nye her er vel at de har funnet passende compu...Les mer
Kundesenter

veret

bjarne (uregistrert bruker) 02. sep, 17:39
hvordan kan en spå veret 2 mdr frem når de ikke greier å melde riktig ver fra dag til dag

Diskuter: Lagar lengre langtidsvarsel

Bananas (uregistrert bruker) 02. sep, 23:06

De religiøse har sluttet å be om "godt og tjenlig vær" i kirkene.

Miljøromantikere, også innad i KrF, tror ikke lenger på sunt bondevett som sier at livet på jorden går i sykluser.

Dermed får oljeutvinnerne skylda, for noen sin skyld må det jo være at det regner så fryktelig. Noens feil må det være at kraftmagasinene fylles.

Norsk oljeutvinningsteknologi er ennå ung og uerfaren og lite påkostet, i motsetning til skipsfartsteknologien som har brukt tusenvis av år og massevis av penger på å utvikle rustholker med fulle kapteiner og det som ellers skal til for å bringe oljen trygt i havn. Skillingsgniere == dalerkastere.

Jeg ler meg dessuten i hjæl av SV-ere og KrF-ere som tror Goliat har stått opp fra de døde. Det er bare et navn, folkens. Man bruker tross alt ikke så mye dynamitt når man skyter seismikk heller.

Stakkars oss som må leve på vindkraft og urtete.

All kunnskap kommer til nytte. Spesielt kunnskapen om at miljøvernere med Lofoten i munnen slåss mot VINDMØLLER men bare i overført betydning.

Godt val, adle samen. (Stem Høyre, Venstre, Senterpartiet eller KrF).

I nøden spiser Vestlands-"fanden" kameler.

Diskuter: Lagar lengre langtidsvarsel

Erkebergenser (uregistrert bruker) 03. sep, 07:52
Akk ja, Selv her kom det noen av de obligatoriske innleggene fra "klimaskeptikere" som mener at global oppvarming er noe tull. De virker masseprodusert fra gutterommene til FrP's ungdomsorganisasjon.

Saken er: denne typen langtidsvarsel er en utmerket ting som ikke har noe med klimaforskning å gjøre. Det er forskjell på to måneder og to århundrer...

Diskuter: Lagar lengre langtidsvarsel - Varmere på Nordpolen

oyboe (uregistrert bruker) 04. sep, 20:47
Det nye her er vel at de har funnet passende computerbaserte modeller hvor input kommer fra overflatebaserte observasjoner ved dagens gobale middeltemperatur. Det er interessant nok. Men det er mer interessant at Nordpolområdet nå er like varmt som for 2000 år siden. Altså omtrent i vikingetiden. Dagens vær og den tids vær skulle derfor kunne ligne mye. Den gangen ble kornet modent helt opp til Tromsø. Enda mer interessant er det at Nordpolområdet begynte å kjølne for 7000 år siden. Så hva var temperaturen da??. Poenget er at Metanutslipp fra myrer og grunne hav i Nord skulle kunne ha vært stort for 7000 år siden, og kanskje ikke har bygget seg opp igjen siden den gangen. Det ville være veldig bra. Det gjør ingenting at det er billioner av tonn med Metan i bakken der oppe, så lenge den ikke slipper ut. Og om det som kan slippe ut, slapp ut for 7000 år siden, er det ikke mye igjen som slipper ut - i hvert fall ikke før det blir varmere enn det var for 7000 år siden. Det finnes og en seriøs artikkel om "Istiden som forsvant". Den tar for seg at uten menneskeskapt drivhuseffekt, ville vi nå være på god vei inn i en ny istid. Bra at vi ikke er det i hvert fall. Men største trusselen for mennesket er mennesket selv. Demagogiske grafer laget av SSB peker mot - og sier at det er ønskelig - med 9 millioner mennesker i Norge i 2060. Dette for å opprettholde et forholdstall på 4 arbeidende for hver pensjonist, og en formening om at gjennomsnittlig levealder for en 2000 år baby er 90 år. For å få til dette, postuleres en god del innvandring som nødvendig. Etter min mening er det ikke SSB sin oppgave å legge ned hva som er ønskelig eller ikke hva angår folketall. Dette er et av de mest seriøse politiske spørsmål som må addresseres og avklares i en global sammenheng og lang sikt.

Din kommentar



Uregistrert Uregistrerte innlegg modereres

På grunn av tekniske problemer er påloggingsmuligheten tatt bort inntil videre.

Vi beklager dette.

Abonner på vårt nyhetsbrev

Søk i skattelistene Topplister

Eks: Ola Nordmann

3 mest leste artikler »


Har funnet dataspor

Politiet sjekker dataspor knyttet til den siktede i trusselsaken mot Søfteland skule.

Søk i skattelistene

Eks: Ola Nordmann

Spesial

  • E' du tidig?

    Det er en latterlig nyhet, men sant. Nå får du stand-up på bt.no.

Spesial

Spesial

Kommentar

  • Snerr, glefs, aargh, idiot!

    Tonen i nettdebattene fornyer myten om den norske folkesjelen. Vi er sære, sure, arrogante og store i kjeften.

Leder

  • Hjelpen til Island

    Vi håper islendingene sier ja til Icesave-avtalen. Men hjelpen fra Norden kommer i alle fall.

Leder

  • Ei tid for alt

    KrF slepp ikkje unna debatten om partiets sjel dersom dei framleis vil vere eit politisk parti.

Kommentar

  • Oljejobbene som forsvinner

    Rundt 30.000 norske oljejobber vil forsvinne til utlandet de kommende årene, sier innkjøpsekspert Hans Kristian Skjold.

NRK1

  • 06:30 Morgennytt
  • 10:00 NRK nyheter
  • 10:05 Aktuelt
  • 10:50 Puls
  • 11:20 Førkveld
  • 12:00 NRK nyheter
  • 12:10 Herskapelige gjensyn
  • 12:40 Viten om (5)
  • 13:10 Urix
  • 13:30 Filmavisen 1959
  • 13:40 Med hjartet på rette staden (19)
  • 14:30 Norsk for nybegynnere (3)
  • 15:00 NRK nyheter
  • 15:10 Dynastiet (18)
  • 16:00 Derrick (8)
  • 17:00 NRK nyheter
  • 17:10 Herskapelige gjensyn
  • 17:40 Oddasat - nyheter på samisk
  • 17:55 Nyheter på tegnspråk
  • 18:00 Førkveld
  • 18:40 Distriktsnyheter
  • 19:00 Dagsrevyen
  • 19:45 Ut i naturen
  • 20:15 Bygdeliv (6)
  • 20:45 Extra-trekning
  • 20:55 Distriktsnyheter
  • 21:00 Dagsrevyen 21
  • 21:30 Det nye landet (5)
  • 22:25 Bokprogrammet
  • 23:00 Kveldsnytt
  • 23:15 Tootsie
  • 01:05 Klasse 10 B (6)
  • 01:45 Svisj gull

NRK2

  • 06:30 Morgennytt
  • 10:00 NRK nyheter
  • 10:05 Distriktsnyheter
  • 11:00 NRK nyheter
  • 11:05 Distriktsnyheter
  • 12:00 NRK nyheter
  • 12:10 Distriktsnyheter
  • 13:00 NRK nyheter
  • 13:05 Distriktsnyheter
  • 13:30 Lunsjtrav
  • 14:00 NRK nyheter
  • 14:05 Lunsjtrav forts
  • 14:30 Doktor Åsa (6)
  • 15:00 NRK nyheter
  • 15:10 Aktuelt
  • 16:00 NRK nyheter
  • 16:30 NRK nyheter
  • 17:00 NRK nyheter
  • 17:10 Urix
  • 17:30 Kystlandskap i fugleperspektiv
  • 17:35 Jon Stewart
  • 18:00 NRK nyheter
  • 18:03 Dagsnytt 18
  • 19:00 Testen: Det usikre Internett
  • 19:35 Jon Stewart
  • 20:00 Aktuelt
  • 20:45 Året med den danske kongefamilien
  • 21:45 Glimt av Norge: Sherpafolket i Sogn
  • 21:55 Keno
  • 22:00 NRK nyheter
  • 22:10 Urix
  • 22:30 En verden av våpen
  • 23:30 Da pengane erobra verda (6)
  • 00:20 Ut i naturen
  • 00:50 Oddasat - nyheter på samisk
  • 01:05 Distriktsnyheter
Lukk vinduet