Der kaffe er religion

FINNER MAN ET STED som serverer svært god kaffe, er det stor sannsynlighet for at man kommer tilbake. Smith ble hektet.

– Må ha det, bare må ha det, sa Smith og la i vei. Et lite stykke å gå i pøsregnet om man befinner seg ved Den blå steinen, for eksempel, men slik er det jo i alle store byer. Det beste befinner seg sjelden midt av bykjernen. Der regjerer kjedeligbutikkene og kjedeligrestaurantene, sa Smith.

Den gamle madrassbutikken på Øvre Korskirkeallmenning ble forvandlet til byens beste kaffebar i 2007. De slitte, men fine, gamle steinflisgulvene ble bevart, og glir fint inn i den åpne og enkle, minimalistiske stilen, der lampene definitivt ikke er fra IKEA.

– Men det er slett ingen stiv atmosfære, kommenterte Smule i duften av brent kaffe, med dempet cooljazz i bakgrunnen.

HER SATT FOLK henslengt med nesen i aviser og blader, som finnes i bredt utvalg. Eller de jobbet på PC, hvis de ikke hadde noen å tyte med.

Felles for alle var at de drakk kaffe. Guddommelig god kaffe.

Smith og Smule ville finne ut om det kunne være mulig å servere mat som holdt like høy standard.

Utvalget av fast føde var ikke like imponerende som kaffemenyen, men sandwich med kraftig, italiensk salami og matchende smakssterk, italiensk ost, samt et sjenerøst stykke pai med salat ble servert på overraskende kort tid. Likevel var paistykket saftig, varmt og sprøtt, og smørbrødet kunstferdig. Litt i overkant forseggjort, mente Smule.

– Når brød, pålegg og salat drysses om hverandre i en haug, for deretter å få en omgang med oljer og balsamico, blir det vanskelig å spise med hendene. Less is more. Eventuelt må bestikket være tilpasset, helst med en god riflet kniv til brødet, sa Smith.

MEN GODT VAR DET. Mye god smak fra salami og ost, og da passet det bra med artisjokk i salaten. Eneste som skurret, var bruken av Snøfrisk i stedet for smør. God idé, men ikke sammen med en konkurrerende ost.

Så, endelig: Tid for kaffe! Smith ville prøve noe nytt, og gikk for en dobbel maraccino. Den ble servert i et shot-glass med et bitte lite skumhjerte på toppen.

– Vakkert! se den nyanserte fargen ... og smaken … Det blir nesten som å smake en virkelig god vin, sa Smith. Han er ingen kaffekonsulent, men dette føltes stort.

Smules cappuccino var pyntet med et lite kunstverk i melkeskum. Aromatisk og lett søt, uten at sukker var tilsatt. Så da gjorde det nesten ingenting at cookien var tørr. Den kunne jo bare dyppes i kaffen.

Sol ute, sol inne! Sol ute, sol inne!

Sol ute, sol inne!

Enig med vår anmeldere Smith og Smule? Si din mening her.