-
GRUNDIG: Seleksjonen av Afghanistan-soldater er grundigere enn ved tidligere FN- og Nato-oppdrag.FOTO: HÅVARD BJELLAND (ARKIV)
– Soldater venter til alt går galt
Sjefpsykiateren i Forsvarets sanitet mener «soldater er som menn flest og dårlige til å søke helsehjelp».
AV: bjørn asle nord
- De venter 20 år til alt har gått galt, sier Jon Gerhard Reichelt.
- Nesten alle som får plager og til slutt diagnoser vil ha søvnvansker, uro og indre spenning allerede ved hjemkomst. Utfordringen er å få dem til å forstå at det er naturlig, og at det som oftest går over etter uker eller et par måneder. Hvis ikke må de ta kontakt med våre folk, og ikke prøve å behandle seg selv med rus, sier Reichelt.
Slik er skadeprosenten
Forsvaret vet ikke hvor mange som er psykisk skadet eller sliter med psykiske plager etter utenlandstjeneste. Internasjonale studier og erfaringer viser en skadeprosent på 3 til 16 prosent. Mens amerikanerne ligger på 20 prosent, ifølge Reichelt.
- Jeg tror og håper vi i Norge ligger i nedre ende av skalaen, sier sjefpsykiateren.
Han sier at den største forskjellen på dagens Afghanistan-soldater og tidligere FN- og Nato-soldater, er bedre mental og praktisk forberedelse. I tillegg til nøyere seleksjon, fremhever han treningen og samholdet i avdelingene.
Tøffe operasjoner
- Men det gjenstår å se hva tøffe operasjoner som Afghanistan gjør med folk, fra et faglig ståsted blir det spennende å se, sier Reichelt.
Forsvarsdepartementet har satt av 5,6 millioner kroner til forskningsprosjekter på soldaters og veteraners psykiske helse relatert til utenlandstjeneste.
Ifølge Reichelt skal resultatene fra undersøkelsen foreligge i 2013.Historien til de mange seinskadede FN-veteranene har tydelig vist at mange krigsveteraners problemer først kommer til overflaten flere år etter tjenesten.
Det er usikkert om det samme vil skje med Afghanistan-veteranene. Det kan ta mange år før man sikkert vet skadeomfanget.
- Veldig vrienet
Det må etterundersøkelser til for å kunne fange opp hvordan det går med veteranene. En skadeoversikt fordrer også bedre selvrapportering og åpenhet fra soldatenes og veteraners side om plagene sine. På spørsmål om selv de utvalgte og beste soldatene kan bli rammet av psykiske lidelser og belastningsskade svarer Forsvarets sjefpsykiater slik:
- Helt klart. Det er veldig vrient å forutsi hvem som rammes, det er vanskelig å se hvordan det der ute treffer deg. Vestlige makter har brukt masse ressurser på å finne det ut. Amerikanerne begynte i forbindelse med 2. verdenskrig. Men ennå har man ikke klart det, sier Jon Gerhard Reichelt.
- Må regne med døde
Seleksjonen av Afghanistan-soldater er grundigere enn ved tidligere FN- og Nato-oppdrag. Men en dansk rapport basert på studier viser at screening av soldatenes psykiske helse ikke gjør det mulig å forutse hvem som får seinskade. Posttraumatisk stressyndrom rammer uavhengig av soldatenes egen psyke, man kan ikke forutse om soldaten rammes av et traume. Selv om de fleste mestrer hverdagen etter tjenesten, er det alltid noen som vil måtte slite med seinskader.
- Så lenge vi sender folk ut i oppdrag som i Afghanistan, må vi regne med at personell blir drept, skadet fysisk og psykisk, sier Reichelt.