-
FOTO: Helge Skodvin
Disse kan bli finanskrisens vinnere
Noen bransjer går opp når alt annet går ned. - Jeg jobber så mye at jeg nesten ikke har tid til å sove, sier konkursmedhjelper Asbjørn Neverdal.
AV: øystein k. langberg, ogne øyehaug
Antall konkurser har eksplodert, boligprisene har stupt og arbeidsledigheten stiger. I mange sektorer ser fremtiden mørk ut, men det finnes bransjer som profitterer på krisetider.
- Tjenesteyting tilknyttet daglige behov er typiske bransjer som kan oppleve vekst i kriser. I tillegg kommer de selskapene som er direkte tilknyttet dårlige økonomiske tider, sier Ola H. Grytten, professor ved Norges Handelshøyskole.
Konkursbo og bruktsalg:
Personer som arbeider med konkurser kan se lyst på jobbmulighetene fremover.
- Dagene mine er så travle at jeg snart ikke har timer igjen, sier Asbjørn Neverdal.
Han driver et enkeltmannsforetak som selger eiendeler fra konkurs- og dødsbo, for advokater og banker.
- Jeg selger alt mulig, men nå om dagen er det mest fra bygg- og anleggsbransjen.
Neverdal har jobbet som konkursmedhjelper i 20 år og selger det meste gjennom et stort kontaktnett. Nettsiden han holder på å bygge opp, er lagt på is under finanskrisen.
- Jeg kan aldri huske å ha hatt så mye å gjøre som jeg har nå.
Vanlig bruktvare selger også bra. Finn.no opplever kraftig vekst på sin bruktportal Finn Torget. Antall omsatte produkter har økt med 30 prosent det siste året. Onsdag lå 117.753 «saker og ting» ute på nettet.
Konsulenter:
Asle Skjærstad i konsulentselskapet Karabin i Bergen håper å øke arbeidsstokken fra 34 i dag til 50 i løpet av 2009. Firmaet har vært på jakt etter flere folk i hele høst.
- Vi leter fortsatt. Vi ser oss selv som motsykliske. Det er nå selskaper trenger å effektivisere seg. Vi kartlegger arbeidsprosessene i virksomheten, ser på hvordan man jobber. Man vil skape mer med mindre ressurser, og det er midt i blinken for det vi holder på med, sier Skjærstad.
Karabin jobber i utgangspunktet mot alle bransjer, med hovedvekten av oppdragene i energiselskaper, næringsmiddelbransjen, handel og telekom.
Skjærstad tror ikke konsulentbransjen automatisk får mer å gjøre i nedgangstider. Det krever mer innsats å få oppdrag i dag enn i sommer, sier han.
Inkasso:
Inkassoselskapene melder om vekst i inkassosaker og forventer at utviklingen vil fortsette.
- I krisetider får vi mer å gjøre, men sakene blir også vanskeligere å løse fordi flere har problemer med å betale, sier Sonja Hjelle, daglig leder i inkassoselskapet Case AS, som holder til i Bergen sentrum.
Også Lindorff opplever at de får mer å gjøre. De tror økningen i inkassosaker skyldes et overoptimistisk forbruk i 2007 og i starten av 2008.
- Økningen i antall inkassosaker kan gi oss økt lønnsomhet, men de konkrete utslagene kan vi først avlese når det har gått en tid, sier kommunikasjonsdirektør i Lindorff, Arve Paulsen.
Selskapet har foreløpig ingen planer om å ansette flere. Også Case avventer utviklingen i markedet.
- Om vi skal øke staben får vi vurdere i første halvdel av 2009, sier Hjelle.
Utleievirksomhet:
Mens Notar Eiendomsmegling sliter tungt og har måttet slå deler av selskapet konkurs, går Notar Utleiemegling så det griner.
- Vi opplever en helt ekstrem etterspørsel fra tilbydere. Dette er folk som ikke får solgt husene sine, og mange sitter med to boliger, sier Bjørn Kristiansen. Han er kommunikasjonsrådgiver for Notar Utleiemegling.
Selskapet leier nå ut rundt 350 boliger i bergensområdet for privatpersoner.
- Utviklingen har vist at dette var riktig virksomhet å satse på, sier Kristiansen.
Verksteder:
Også verksteder kan klare seg bra gjennom krisen. Bergens bilverksteder tror de får et løft.
- Vi bygger ut for å få plass til flere mennesker. Når folk ikke tar seg råd til å kjøpe ny bil, må den repareres. I dag er det nesten ingenting du kan gjøre selv, sier Jørn Håvardstun, daglig leder ved Kokstad Bilverksted.
Foreløpig har ikke verkstedet opplevd noen stor oppgang i antall oppdrag.
- Men vi ser ikke bort ifra at vi får en opptur etter hvert. Erfaringsmessig går det oppover med oss i nedgangstider, sier Håvardstun, som har jobbet 18 år i bransjen.
Også Odd Tore Haarvei, som driver Åsane bilverksted, Fyllingen autoservice og Auto-Sentrum, ser lyst på fremtiden. Han håper på en dobbel kriseeffekt.
- Vi som driver frittstående, ligger under merkeverkstedene prismessig. Det er viktig når kundene blir mer prisbevisste. Dessuten velger folk å reparere fremfor å kjøpe ny bil, mener Haarvei.
Les også
Siste fra Na24
Tiltak mot dårlige tider
Finansminister Kristin Halvorsen og sentralbanksjef Svein Gjedrem trekker i spakene i kampen mot finanskrisen. Her er de viktigste tiltakene.
STORE LÅN TIL BANKENE: Norges Bank og Finansdepartementet har satt i verk omfattende tiltak for å få i gang sirkulasjonen av penger mellom bankene. Skal gjenopprette forbindelsen mellom rentene i markedet og Norges Banks styringsrente, slik at rentekuttene faktisk vil virke. Uten tilgang på lange og korte lån, til normale renter, er det mye som stopper opp i næringslivet.
RENTEKUTT: Raskt å gjennomføre. Gir mer å rutte med for folk med lån. De kan bruke sparte rentepenger på økt forbruk. Men mye vil rette seg mot import. Kanskje noe blir spart, selv om det er mindre å tjene på sparing enn før. Effekten svekkes av at folk med penger i banken får mindre å rutte med. Lett å endre tilbake hvis tidene blir bedre. Kan doseres kraftig.
SKATTEKUTT: Raskt å gjennomføre, likevel varierende med typen skattelette. Importlekkasje og «fare» for økt sparing som ved rentekutt. Kutt i inntektsskatten kan gå rett skattyternes lommer ved redusert skattetrekk. Momskutt kan gå i lommen på butikkene hvis de drøyer med å sette ned prisene. Skattekutt er lett å endre tilbake hvis tidene blir bedre. Kan doseres kraftig.
STATEN BRUKER MER: Økte investeringer kan ta tid å gjennomføre på grunn av planlegging og beslutninger. Kan målrettes mot de næringene der det går dårligst, for eksempel bygg og anlegg. Mindre lekkasje til import enn ved skattelette og rentekutt. Kan være krevende å endre tilbake hvis tidene blir bedre. Krevende å dosere kraftig fordi pengebruken må rettes seg mot spesifikke sektorer.