Har ikke penger i bakhånd

Rentene og prisene øker, de økonomiske utsiktene er usikre, og stadig flere får betalingsproblemer. Likevel er mange bergensere dårlig rustet mot uforutsette utgifter i privatøkonomien, viser en undersøkelse utført for Sparebank1 SR-Bank:

* Hver femte person i Bergen og Fjell kommuner har ingen penger i bakhånd.

* Hver fjerde person har mindre enn 10.000 kroner i bakhånd.

* Tre av fire har ingen plan for privatøkonomien.

- Triste tall
- Disse tallene er egentlig ganske skuffende. Langt flere burde innse hvor viktig det er å ta forbehold om uforutsette utgifter i økonomien, sier regiondirektør Alvhild Tofterå Berge i Sparebank1 SR-Bank i Hordaland.

- Veldig trist, sier daglig leder Agnes Bergo i Pengedoktoren, et rådgivningsfirma.

- Det er fryktelig dyrt å mangle penger. Må du ta opp forbrukslån, er den effektive renten fort 30 prosent. Alle bør ha en buffer til uforutsette utgifter, det er første bud før du begynner med noe som helst sparing.

Blakke hordalendinger
Bare i første kvartal i år steg betalingsanmerkningene til privatpersoner i Hordaland med 83 millioner kroner, til rundt 1,4 milliarder kroner, ifølge analyseselskapet Lindorff Decision.

Antallet tvangssalg av boliger øker også, opplyser gjeldsrådgivningstjenesten i Bergen kommune.

- Vi ser at det er mange som begynner å slite kraftig med økonomien nå. Mange har nok ikke lagt inn en så god buffer som de burde, sier administrerende direktør Tore Neby i Lindorff Decision.

Ved utgangen av årets første kvartal hadde 12.560 personer i Hordaland betalingsanmerkning. Hver anmerkning lå i snitt på 110.000 kroner.

- Utviklingen bekymrer. Når vi ser den store beløpsøkningen i anmerkninger, er det åpenbart at det er gitt mye kreditt på helt feil grunnlag, sier Neby.

Tæring før næring
Undersøkelsen til Sparebank1 SR-Bank viser samtidig at 40 prosent vurderer husstandsøkonomien sin som uendret, selv etter femten renteoppganger de siste to årene.

- Tallene tyder på at folk har hatt det veldig bra i denne perioden. Men mange har åpenbart ikke vært så flinke til å spare gjennom de gode tidene, sier Alvhild Tofterå Berge i Sparebank1 SR-Bank.

Det kan komme til å endre seg nå, for 61 prosent oppgir at de vil bruke årets skattepenger til å spare eller betale ned gjeld. Det er fornøyelser og ferier som står øverst på listen når folk blir spurt om hva de vil nedprioritere dersom renten fortsetter å stige.

- Ønsket om å bruke mer til sparing og nedbetaling av gjeld vitner om at det store mediefokuset på renteøkningene begynner å få en viss effekt, sier Tofterå Berge.

Femti tusen i bakhånd
Tore Neby i Lindorff Decision sier det er veldig individuelt hvor stor økonomisk buffer privatpersoner bør ha.

- Men når man tar opp et nytt lån, bør man kunne tåle en renteøkning på tre-fire prosentpoeng, sier Neby.

Agnes Bergo i Pengedoktoren sier en ung person kan klare seg lenge med en buffer på 10.000 kroner. Et par med barn bør gjerne ha opp mot 50.000 kroner i bakhånd, avhengig av de økonomiske forpliktelsene.

Har du penger i bakhånd? Legg inn dine kommentarer under!