Folk i Årstad tjener minst

Folk i Ytrebygda har en gjennomsnittsinntekt som er nesten 70.000 kroner høyere enn folk i Årstad.

- Mange vil huske konene som sto ved porten og ventet da verftsarbeiderne i Viken kom med de brune lønningsposene sine. For enkelte gjaldt det å berge husholdningspengene før resten ble drukket opp, forteller bergenskjenneren Jan Reidar Rasmussen.

Vi vandrer Damsgårdsveien innover mot Solheimsviken i Årstad bydel. Området er som et museum over en døende bergensk industrikultur, med falleferdige verkstedshaller og fraflyttet småindustri.

Årstad, med det fornemme navnet fra den historiske kongsgården, har den laveste gjennomsnittlige nettoinntekten i Bergen.

Som andre gjennomsnitt, skjuler tallet store forskjeller. Lavest er inntekten blant lesesalssliterne på Fantoft Studentby, med et snitt på drøye førti tusen kroner. De gamle arbeiderbydelene i Solheimsviken trekker også snittet ned.

En stiv en i pausen
På andre siden av trafikkmaskinen Danmarksplass, Norges nest størst veikryss, skimter vi gamle Krohnsminde stadion. En gang en sprengfull skueplass for verdensrekorder i friidrett, NM på skøyter og hovedseriekamper for Varegg og Årstad.

- Skjenkestuen Regnhatten lå strategisk til. Det er en kjent sak at både publikum, dommere og spillere iblant måtte innom for å styrke seg litt i pausen, sier Rasmussen.

Oppe i lien troner Ny-Krohnborg Skole majestetisk og rødt. Den har Bergens største innslag av fremmedspråklige elever. Strøket som er udødeliggjort i Stig Holmås' bøker har bevart preget av nordengelsk industriby.

I dag bor Holmås i Fjellveien. Løvstakksiden vil ikke være dårligere - om ikke lenge får området sin egen fjellvei oppe i den skyggevendte lien.

I Viken har finans, data og messer fortrengt industriarbeidsplassene. Langs Damsgårdssundet kommer det som skal bli Bergens mest moderne bydel, med egen gangbro over til høyteknologisenteret.

Gammel industrialisme blir til ny urbanisme - også i bydelen hvor innbyggerne har lavest skattbar inntekt.

De gåverike på Sandsli
I andre enden av skalaen troner Ytrebygda som den rikeste av byens åtte bydeler.

Jan Reidar Rasmussen tar oss med til oljeland på Sandsli. På postkassestativet inn til Sandslikroken er det få kjente rikmannsnavn å få øye på.

- Du vet det er den såkalte «gåverike ungdommen fra landet» som har gått inn i oljen. Ikke de som var født med sølvskje i munnen, konstaterer Rasmussen.

Spesielt vakkert er det ikke. Uten utsikt og nede i en dump, er det nesten ubegripelig at de litt større eneboligene her går for fire - fem millioner kroner.

Det har sine forklaring.

For oljefolket er dette bare et par steinkast fra Hydro og Statoil og noen kilometer fra Flesland. Det gjør livet bak de store hekkene i Sandslikroken enkelt og trygt å leve.

Skilt eller hytte på fjellet
De aller fleste rundt her jobber i oljen og har i følge lokale kilder gjennomgått den samme utviklingen.

- Alle startet med to barn, stasjonsvogn og liten enebolig. Så fikk vi råd til en liten bil nummer to. De store bilene fikk skiboks på taket nøyaktig samme sesong. Deretter ble noen skilt, mens alle andre kjøpte hytte på fjellet. Lørdagen drar vi på Lagunen, hvis vi ikke skal på hytten da, sier vår lokalhistoriker. Han ønsker ikke å stå frem i frykt for å bli sjikanert for å ha fremstilt sine naboer som nokså stereotype.

Rasmussen finner det litt pussig at såpass mange av de «gåverike» helt frivillig fortsetter å bo i et kostbart myrområde.

- Men kanskje prioriterer de naboer som er like og forutsigbare fremfor sjøutsikt. Eller kanskje er det nabofestene?

Eksotiske Hjellestad
Rasmussen konstaterer bare at de enda litt rikere foretrekker sjøutsikt på Hjellestad. Der oppe er snittinntekten 24.000 kroner høyere enn på Sandsli, hvor de nest rikeste i Ytrebygda bor.

Hjellestad er gammelt landbruksområde og hytteland som likevel har hatt en viss eksklusivitet over seg.

- En søndagstur til sjøflyhavnen og Sandringham kafé var et glimt ut i den store verden, den gang fly var uoppnåelig luksus.

Nå forbinder Rasmussen Hjellestad med Bergen Seilforening.

- Og hver gang jeg ser så mange dyre seilbåter samlet, tenker jeg på svarte penger. Er det virkelig så mange å finne høyt oppe på skattelistene? undrer Rasmussen.

Han kikker betenkt ut på de store seilbåtene, men rister til slutt på hodet.

- I min ungdom var det noe helt ekstraordinært stort å være millionær. I dag er alle som har nedbetalt en liten hybel millionærer. Nå er det vel like mange milliardærer her på Hjellestad som det var millionærer den gang.

Siste fra Na24

Bilder

URBAN IDYLL: Sigrun Helvik nyter høstsolen i Damsgårdsveien, hvor forfalne fabrikker snart skal vike plassen for moderne boliger. FOTO: Brekke, Eirik

STORTRIVES: Konstanse Stien forteller Jan Reidar Rasmussen at hun har trivdes i 47 år i Strandlien på Gyldenpris. FOTO: Brekke, Eirik

RIKEMYREN: I Sandslikroken, et par steinkast fra Hydro og Statoil, er tettheten av oljefolk veldig høy. Gangavstand til arbeidsplassen og kort vei til Flesland gjør at de større eneboligene går for fire-fem millioner kroner til tross for at de ligger i en myr uten utsikt.

SAMME BYDEL EN ANNEN PLANET: I Lucie Wolffs gate øverst på Kronstadhøyden bor man godt, i Bergens fattigste bydel.

VAKKERT PÅ GYLDENPRIS: Ingenting å si på utsikten fra det som en gang var et av byens mest beryktede områder. I dag er det mye her restaurert.

RIKDOMMEN SAMLET: Det er ikke bare i Bergen Seilforening og ute på sjøen at mye rikdom er samlet på Hjellestad. 5259 Hjellestad ligger helt i bergenstoppen med en netto snittinntekt på 309.626 kroner.