Bare småpenger til rettferdig handel

- Jeg føler ikke det er så mange som vet om det ennå, sier butikksjef Annette Persson ved Mester Grønn på Laksevåg senter.

Siden i fjor har hun solgt både fairtrade-sertifiserte roser og vanlige roser. De rettferdige koster 64 kroner for en bukett med ti roser - fire kroner mer enn de vanlige.

- Det er noen som spør etter dem, men ikke så mange. Vi forsøker å fortelle dem om det, sier hun.

15 kroner hver
Etter at de såkalte rettferdige rosene fra Kenya og Tanzania kom på markedet i løpet av fjoråret er de blitt det tredje største rettferdig handel-sertifiserte produktet i Norge.

I fjor nådde salget over ti millioner kroner. Likevel utgjør produktene en svært liten andel av vår totale handlekurv.

I 2006 brukte hver av oss litt over 15 kroner hver på å kjøpe rettferdige varer merket Max Havelaar. De har så langt sertifisert varer som kaffe, bananer, roser, appelsinjuice, sukker og ris.

Salget er nesten doblet på to år, men utgjør fortsatt under en promille av de totale innkjøpene våre.

- For bare noen få år siden var ikke fairtrade-produkter tilgjengelig i Norge i det hele tatt, sier forsker Laura Terragni ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO).

Hun mener det kan være noe av årsaken til at rettferdig handel fortsatt er en nisjevirksomhet i Norge.

- Hvordan du ser på din egen forbrukerrolle er viktig for om vi velger slike produkter eller ikke. Mener du at du kan spille en viktig rolle, er du mer opptatt av slike produkter, sier Terragni.

Britene mer rettferdige
Ifølge en undersøkelse SIFO har gjennomført, har hver femte nordmann kjøpt fairtrade-produkter det siste året. Terragni sier det handler om politikk.

- Folk engasjerer seg på nye måter, samtidig som forbruk blir stadig viktigere for vår identitet. Dermed blir forbruk en naturlig arena for å vise sitt politiske engasjement. Og så er det jo litt lettere å kjøpe en pose kaffe på butikken enn å engasjere seg i en organisasjon.

Skal en måle ut fra kroner og øre, er kanskje ikke det norske engasjementet så enormt stort ennå. Britene bruker ifølge tall fra Fairtrade Foundation nesten fire ganger så mange penger hver på slike produkter som vi gjør i Norge.

Også land som Danmark og Sveits ligger foran oss.

- Britene er kanskje født med dårlig samvittighet som tidligere kolonimakt. Det er iallfall et veldig fokus på dette, og det er ikke lenger nisjeprodukter der, sier Ragnhild Hammer, daglig leder i Max Havelaar Norge.

- Økt bevissthet
Hun sier hun tror salget av rettferdige produkter vil øke også i Norge.

- Miljø, økologi og etikk er på full fart inn i næringslivet. Økt fokus på spørsmål som klima vil føre til økt bevissthet også i forhold til rettferdig handel, sier Hammer.

- Hvordan kan salget komme på nivå med det britiske i Norge?

- Ja, si det. Vi har begrenset med midler til markedsføring. Jeg tror dagligvarehandelen må bli bedre til å gjøre produktene mer synlige i butikken. Da kan vi også selge til kunder som ikke har bestemt seg for å handle rettferdig på forhånd.

Men at det er så få som handler rettferdig trenger ikke være det viktigste for sluttresultat, mener Laura Terragni ved SIFO.

- Men dette har også en effekt på et høyere nivå. Jeg har registrert at det er en forandring også hos større selskaper, som er blitt langt mer opptatt av etiske spørsmål. Å vurdere denne effekten er vanskelig, men det er kanskje den som vil bety mest om ti år, forteller hun.



Se større versjon av illustrasjonene her.